INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

More documents

Recommendations

Info

1. E. Kasemann, "On the Topic of Primitive Christian Apocalyptic," JThCH 6, 1969, 133. 2. W. Pannenberg, Jesus – God and Man (London, 1968), 217. 3. J. W. Bowman, The Religion of Maturity (Nashville, 1948), 235. 4. Karl Heim, Jesus, the World's Perfecter (Philadelphia, 1961), 142. 5. TDNT 1, 570. 6. John Bright, The Kingdom of God (New York, 1953), 182-186. 7. L. Gaston, No Stone on Another (London, 1970), 175. 8. Ibid., 175. 9. Andre Lacocque, The Book of Daniel (Atlanta, 1979), 194. 10. Bertil Gartner, The Temple and the Community in Qumran and the New Testament (Cambridge, 1965) 129, 130. 11. "From Defendant to Judge and Deliverer," SNTSB 3, 1952, 40. 12. L. Gaston, 381. 13. Matthew Black, "The Son of Man in the Teaching of Jesus," Expository Times LX, 1948, 37. 14. A. Feuillet, "Le Fils de L'homme de Daniel et la tradition biblique," Revue Biblique LX, 1953, 197. 15. E. Heaton, Daniel, Torch Bible Commentaries (London, 1967), 35, 195, 197, 212. 16. S. B. Frost, Old Testament Apocalyptic (London, 1952), 183, 199. 17. 5T211; GC415-416; SDABC7:931. "Guds menighet på jorden er ett med Guds meinighet der oppe. De troende på jorden, og de som aldri har falt i himmelen, er én kirke...I det indre rom i himmelen lytter de til erfaringene til Kristi vitner i det ytre rommet på jorden." Signs of the Times, June 5, 1895, 21, 341. 18. Fra den andre talen av Ellen G. White, søndag den 21. oktober, 1888. Disse ordene fulgte mottakelsen av delegatene i et telegram fra den syke formannen for Generalkonferensen, G.I.Butler, som formante alle til å "stå fast på de gamle landemerker." Se Olsens appendiks in Through Crisis to Victory. 19. James White, The Review & Herald, 3, 1853, 176. 20. Det er ikke mange som er klar over at det var minst tre skuffelser på grunn av ”fastsatte datoer” for adventflokken innenfor mindre enn atten måneder. Se James White, A Word to the LittIe Flock, 22. En fjerde kom i 1851 da noen adventister igjen
ventet på Kristi gjenkomst. 21. Vincent Taylor, St. Mark (London, 1952), 518. 22. Vi tror at A.L.Moore har taket på Beasley-Murray når han sier: "Da det ikke er noen tvingende grunn til å forstå ”den dag og time” som presise tidsangivelser, er det naturlig å følge Det gamle testamentes bakgrunn som referanse til den siste dommen og parousia. Beasley-Murrays sak vil bli hjulpet hvis det demonstrerende adjektivet ikke var der: Hans påstand gir rom for slingringsmonn når han sier: ”Hvis man nå blir spurt: ”Har du noen idé om når det vil bryte ut krig i Europa?" og får det svaret: ”Jeg kjenner ikke dagen og timen"..... – mens poenget er at ”den dagen” har en gammeltestamentlig betydning som ”den dagen” i moderne bruk ikke har." A.L.Moore, The Parousia in the New Testament, Supplements to N.T. Vol. XIII (Leiden, 1966), 99, 100. 23. Henriksens kommentar til den parallelle teksten i Matteus er viktig i det minste for å vise hvordan en senere evangelieforfatter forsto Markus. Han spør: "Mener han bare å si at ingen vet når Jerusalem blir ødelagt? Høres det ut som en overbevisende forklaring på vers 36 i lyset av den opphøyde teksten som nettopp ble sitert? I vers 37...er ødeleggelsen av jordens overflate ved vannflommen bare et forbilde på Jerusalems fall, eller er det et forbilde på at ”himmel og jord skal forgå” som det refereres til i vers 35? Ikke bare den umiddelbare sammenhengen, men 2.Peter 3,5-7 gir også svaret...Vår Herre fortsetter sin tale i kap. 25...Hvis det høystemte språk i 24,29-31 ikke viser til noe viktigere og mer definitivt enn Jerusalems ødeleggelse i år 70 e-Kr., da kan vi ved det samme resonnementet bruke lignende ord som i 25,31-46 for å få denne begrensede fortolkningen. Legg merke til parallellen: I begge tilfellene viser Menneskesønnen seg i stor herlighet, og folket (”hans utvalgte – alle folkeslagene”) er samlet foran ham. Men 25,46 beviser uten mulighet for motsigelse at tidsalderen er kommet til sin avslutning…”Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv." Lectures on the Last Things (Grand Rapids, 1951) 24. 24. Sitert av Beasely Murray, Jesus and the Future, An Examination of the Criticism of the Eschatological Discourse, Mark 13, with Special Reference to the Little Apocalypse Theory (London-New York, 1954) 199. 25. C. H. Dodd, The Parables of the Kingdom (London, 2 1961), 51. 26. Mark.12 og Matt. 23. 27. Matt. 23,38. 28. C. E. B. Cranfield, The Gospel According to St. Mark (Cambridge, 1959) 402. 29. R. A. Knox, A New Testament Commentary (vols., London, 1952), l, 56. 30. G. B. Caird, The Apostolic Age (London, 1958), 189. 31. Ibid., 192.
Page 1 and 2:
INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL
Page 3 and 4:
påfunn av dette slag) noe som er g
Page 5 and 6:
noen områder i studiet av Daniel.
Page 7 and 8:
26, 763-764, Patriarchs and Prophet
Page 9 and 10:
2. At disse 2300 ”dager” er det
Page 11 and 12:
alle apokalyptiske beregninger, er
Page 13 and 14:
Esek.4,6 ligger årene i fortiden,
Page 15 and 16:
Menneskesønnens komme til en verde
Page 17 and 18:
Det nye testamente gir oss atskilli
Page 19 and 20:
En ualminnelig åpenhjertig komment
Page 21 and 22:
Selv om det går tid mellom Kristi
Page 23 and 24:
menneskelige måte å oppfatte ting
Page 25 and 26:
er helt uavhengig av de historiske
Page 27 and 28:
etterfulgt av Gudsrikets opprettels
Page 29 and 30:
endepunktet for de sytti ukene i en
Page 31 and 32:
Jeremia om tidsperioden som skulle
Page 33 and 34:
Jeg har imidlertid slått fast ifø
Page 35 and 36:
Leo 1 (Den store, død 461) var den
Page 37 and 38:
ordene er klare. Ved denne anlednin
Page 39 and 40:
”dager” i originalteksten. 2.Mo
Page 41 and 42:
sammenlign dem med utrykket i Dan.9
Page 43 and 44:
Dan.9,24 E.J. Young 1) vers 24. for
Page 45 and 46:
kunne vi oversette det slik: Heptad
Page 47 and 48:
det niende kapitel hos Daniel på i
Page 49 and 50:
LACEY: Helt sikkert. C.M.SORENSON:
Page 51 and 52:
er dem om å forlate sin trosbekjen
Page 53 and 54:
evis nok til å bestemme datoen 11.
Page 55 and 56:
of Daniel and St.John, p. 77).Vider
Page 57 and 58:
var basert på apokalypsens natur o
Page 59 and 60:
vindikert. I det tredje kapitlet, b
Page 61 and 62: gitt dem blod å drikke. Det har de
Page 63 and 64: etydingen av kipper er ikke tilgive
Page 65 and 66: Antikrist, men også representanten
Page 67 and 68: grunnlag er skikkelig lagt, vil de
Page 69 and 70: Den litterære konteksten i paralle
Page 71 and 72: Så langt vårt enkle svar, selv om
Page 73 and 74: vantro, og ikke de troende, er orka
Page 75 and 76: som den første fase av de totale d
Page 77 and 78: lir stenket” i stedet for ”at b
Page 79 and 80: men Rom gjør det ikke. Antiokus dr
Page 81 and 82: styggedom satt opp på alteret. Hed
Page 83 and 84: ANTIOKUS EPIFANES OG DANIEL 11 Ved
Page 85 and 86: kommer. Vers 28. Han skal vende til
Page 87 and 88: a) Han fant jødene som et frafalle
Page 89 and 90: Guds tempel og vise seg selv som Gu
Page 91 and 92: etydning igjen og igjen. Vi har tra
Page 93 and 94: ham desto sterkere ved denne trefol
Page 95 and 96: seremonien på soningsdagen, som tr
Page 97 and 98: ham det daglige offer, og stedet hv
Page 99 and 100: Naturligvis ville vi forvente et sv
Page 101 and 102: gjenopprettet. I sin siste tale og
Page 103 and 104: plass fordi helligdommen gjennom he
Page 105 and 106: Åpenbaringen Åp.6,10 Åp.10,7 Åp
Page 107 and 108: Hvorfor reiste Gud opp sin menighet
Page 109 and 110: ”fryktelige” dommer? Det nye te
Page 111: under den endelige krisen. 4. Gospe
Page 115 and 116: 55. "Year," SDA Bible Dictionary, 1
Page 117 and 118: helligdommen og tilbedelsen i den n
Page 119: 84. N.H.Young, "The Impact of the J
show all

INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?