INNHOLDSFORTEGNELSE FOR 3. KAPITEL Daniel og ...

seremonien på soningsdagen, som tronbestigelsessalmene refererer seg
til. I Salme 93,5 leser vi:
Dine lovbud er pålitelige.
Hellighet skal pryde ditt hus
gjennom lange tider, Herre.
I forbindelse med Jahveh’s seier over kaosmaktene og hans tronbestigelse,
hører vi nå at hans tempel har fått den ”hellighet” som tilkommer det.
Hellighet er en guddommelig kvalitet som templet må ha for å være en verdig
bolig for Jahve, og ”virkekraftig” for hensikten med kulten. Det motsatte er
”profanitet” i denne sammenhengen det samme som ”urenhet.” Den
”helligheten” som templet besitter nå er ikke (bare) en konsekvens av Jahves
inntreden i det i følge Det gamle testamentes begrep, da visse kultiske
forholdsregler kreves for å hellige og å rense det fra urenhet, jfr. 2.Mos.19.
Dette er ideen bak den årlige ”renselsesdagen,” selv i den formen vi finner
det i 3.Mos.16 som en separat yom kippurim, fem dager før løvhyttefesten,
og som representerer et senere system, og det kan ikke være tvil om at noe i
likhet med det, en gjeninnvielse, må ha tilhørt forberedelsene til
løvhyttefesten i tidligere tider. 81
Det har sett ut for mange at diskusjonen om kipper ofte har vært for uklar. Det var Klaus
Koch som klagde på at selv om roten er fremtredende i Det gamle testamente, er det
aldri blitt utført noe grundig arbeid med det. I vår engelske litteratur er situasjonen enda
verre, med unntak av S.R.Drivers artikkel: ”Gjenløsning og forsoning – hebraisk” i
HERE, og noen få lignende studier.
Når vi teller opp hvor mange ganger verbet er brukt, har vi sammen med
substantivene om lag 125 tilfeller. Minst tretti av disse tilfellene står i forbindelse med
soningsdagen. Man vil tro at det var tilstrekkelig materiale å arbeide med for å komme
til en nøyaktig konklusjon når det gjelder meningen med kipper, men språkforskere er
fremdeles ikke enige. Mens BDB og KG oppgir ”dekke” som den grunnleggende rotideen,
er det mange ordboksforfattere som foretrekker ”tørke bort” eller ”fjerne.” Slik blir
i det siste tilfellet eliminasjon foretrukket fremfor tilgivelse. I kultiske tekster er kipper
som synonym knyttet til שךק , רהט , אטח,
men aldri til חכצ , תםכ.
N.H.Young vender seg fra etymologien til den spesifikke kultiske konteksten i sin
tese, og bemerker at i 3.Mos.16 ”er der mer enn trettifire vers som inneholder enhver
større preposisjonsform av ordet kipper, men en person i de kultiske tekstene er aldri et
direkte objekt for kipper.” 82 Likevel:
Kipper i ritualet har aldri synd eller overtredelse som sådan som objekt, alltid
er det en ting eller en person som er besmittet, som for å blir renset må
bringes inn i et forhold til Jahveh…Ideen er at utførelsen av soningshandlingen
med det kultiske objektet har en nyttevirkning på den ofrende…
helligdommen og folket er i intimt fellesskap. Renselsen av personen, eller
hans tilgivelse…krever en fjernelse av hans besmittende synd fra
helligdommen. 83
Så summerer Young opp: