Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)
101
Påfallende lav albedo har den følelseskalde Loki, og påfallende høy albedo har
kjærlighetsgudinnene. Heimdallr er nådens gud, og guden for prinsippet om at man høster som man
sår, og har derfor en høy albedo. Þórr er den trofaste som viser at han bryr seg med en forholdsvis
høy albedo. Krigsgudene er utakknemlige og har derfor lav albedo. Máni er den døde planet, og
med sin manglende evne til å reflektere sollys gir den mulighet for vår magiutøvelse i natten. Hels
mer sympatiske side kommer frem her ved hennes forholdsvis høye albedo. Hun er den kjærlige
som omfavner oss i døden.
Merkur (Loki) 0°
Venus (Frigg/Freyja) 177°
Tellus (Jörð/Rindr/Fjörgyn) 23°27´
Luna (Máni) –
Mars (Týr) 23°59´
Jupiter (Þórr) 3°5´
Saturn (Heimdallr) 26°44´
Uranus (Óðinn) 97°55´
Neptun (Njörðr) 28°48´
Pluto (Hel) 122°
Planetens tilbøyelighet til banen
Planetenes tilbøyelighet til banen (rundt solen) betegner gudenes/gudinnenes evne til empati og
emosjon. Den medlidende og kjærtegnende Hel, som tar seg av de døde, har høy evne til empati og
emosjon, noe selvsagt kjærlighetsgudinnene også har. Óðinn er føreren som må være
samvittighetsfull og i stand til å sette seg inn i andres situasjoner. Þórr, med sitt begrensede intellekt
og virkeområdene, har liten evne til empati og emosjon. Loki er den iskalde logikk som ikke lar seg
røre av noe, som vist i myten om Baldrs død hvor han gråter tørre tårer og sørger for at Baldr ikke
får komme tilbake.
Gudenes alder
Vi kan se på planetene hvor gamle de forskjellige gudene er. Jo større planeten er, jo eldre er den.
Et unntak her er Mars, som på et tidspunkt ble forhindret fra videre vekst (jfr. myten om Týr som
blir lemlestet av Fenrir). Den eldste gud er Þórr (Jupiter), fulgt av Heimdallr (Saturn), Óðinn
(Uranus), Njörðr (Neptun), Jörð/Rindr/Fjörgyn (Tellus), Frigg/Freyja (Venus), Loki (Merkur) og til
slutt Hel (Pluto). Týr (Mars) står utenfor dette systemet, og regnes som den eldste av gudene.
Viktig er det her å skille mellom de forskjellige rollene gudene har. Planetene viser gudenes
innflytelse på menneskeheten, når den trer inn. Vi har en utvikling fra mennesket er primitivt, men
allerede har fått sitt troskap til blodet og den beskyttende trang overfor slektsmedlemmer, den
instinktive omtanke (Þórr/ Jupiter). Derefter kommer følelsesmessig omtanke for slektens
mennesker og innføring av nåde (Heimdallr/Saturn). Derefter får menneskene ånd og innsikt i
ånden (Óðinn/Uranus). Derefter blir menneskene fangstfolk og fiskere, og de blir klokere
(Njörðr/Neptun). I tiden før dette har menneskene lev av mat de har funnet på bakken eller i
vekster; bær, nøtter, frukt, og gjerne skadde dyr o.l. som de har kommet over. Efter en stund som
veidmenn kommer jordbruket til menneskene (Jörð-Rindr-Fjörgyn/Tellus). Derefter romantikk og
kjærligheten i sin foredlede form, estetisk kunst; musikk, malerier, skulpturer, broderier og klær
som tjener til mer enn å holde varmen inne (Frigg-Freyja/Venus). Derefter kommer vitenskapen
(Loki/Merkur). Den som kommer sist, Hel/Pluto kan stå for mye. Alt fra døden til overfladiskhet,
kulde, trygghet og bevissthet rundt livets realiteter.