Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com
Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com
Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)<br />
74<br />
Før noen begynner å sammenlikne med Jesu død på korset vil jeg påpeke at dette er et eldgammelt<br />
rituale som er langt eldre enn Jesu korsfestelse, og det er kjent (i nær sagt identisk form) fra nesten<br />
alle gamle kulturer; som så forskjellige kulturer som den keltiske, den finske, de sibirske, den<br />
opprinnelig amerikanske, o.s.v. Dette og liknende ritualer er alle «sjamanistiske» tradisjoner som er<br />
svært like hos de forskjellige gamle folk.<br />
Videre er innvielsesritualer og henrettelsesmetoder svært ofte på nær identiske, noe som vel<br />
forklarer de (på det tidspunktet) hedenske romernes metode for å henrette Jesus. Korset er som kjent<br />
et gammelt hedensk middelhavssymbol, hvor mennesket står oppreist med utstrakte armer for å<br />
prise og takke Terra Mater (Moder Jörð) og hennes ektemann (Himmelguden). Romerne er av<br />
samme rase som oss, og har følgelig den samme religion og det samme livssyn, som kun er litt<br />
anderledes da den har utviklet seg anderledes i et annet klima og hos en annen folkestamme.<br />
Einherjen har nu drept og har selv blitt drept, og skal så stige opp til himmelen. Dette gjøres ved at<br />
kandidaten – hjulpet av Valkyrjekultens medlemmer – går i transe (som under seid [mer om det<br />
senere]). «Julenissens» ferd gjennom skorsteinen forklares her, da bålet og den oppstigende røyk er<br />
den vei einherjen skal følge for å komme til regnbuen. Det skal derfor være syv slags ved i<br />
Juleilden; en for hver farge i regnbuen. Vel ute av røyken skal einherjen vandre opp og over<br />
gudebroen, Bifröst, til han kommer til vokteren (Heimdallr). Her vil han så bli prøvet av broens<br />
vokter før han eventuelt slippes inn 305 . Siden Heimdallr ser og hører alt er det umulig å lyge til ham;<br />
han vet om alt du har gjort og alt du har sagt. De edleste menn slipper over. De andre får oppgaver<br />
de må løse før de igjen kan stige opp til Heimdallr og be om lov til å stige inn i Ásgarðr.<br />
Det er de færreste som slipper over broen; det betyr nemlig at de dør og kommer til Valhöll. Dette<br />
igjen vil bety at de har fullført sin oppgave her i livet og slippes hjem til Valhöll, hvor de skal<br />
forberedes til neste liv og oppgave.<br />
Heimdallr gir einherjene deres livs gull; den personlige livsmening, den individuelles livsoppgave.<br />
Igjen får vi forklart en myte med en hedensk tradisjon; alle har vel hørt at om du finner regnbuens<br />
ende vil du finne gull. Den andre enden lander nemlig i Ásgarðr, og er gull for sjel og ånd. Det er<br />
dette som er den egentlige gave «Julenissen» gir sine barn på Julaften, men da kun til de som<br />
fortjener det; de som hengir seg til Óðins tanke.<br />
Solen snur på Julaften (22./22. Desember). Dette skjer ikke bare i verden, en også i vyrðin; livet får<br />
en ny mening og tar dermed en ny retning.<br />
Sumarsólhvarfr<br />
Midsommersaften feires ved sommersolverv (22./22. Juni) for lykke i krig. Ungdommen samles og<br />
reiser opp en høy (derav begrepet høytid) pyntet med løv, blomster og bånd. En fint prydet stang<br />
hvor alle danser rundt i natten uder åpen himmel.<br />
Det er en gammel skikk at møyen på midsommersdag i middagsstunden fletter en krans av ni slags<br />
blomster, og på midsommersnatt legger hun ni slags blomster under sin hodepute for å drømme om<br />
sin kommende ektemann. Forferde- og formødrebilder settes frem i høysetet som under de andre<br />
høytider.<br />
305 Det skulle jo egentlig være unødvendig, men jeg kan jo likevel påpeke at dette er årsaken til at mystike skikkelser<br />
ofte møter en vokter når de skal over en bro, som er tilfellet med kelternes Kong Arthur og hans følge. Svarer de rett på<br />
vokterens spørsmål slipper de over; hvis ikke blir de kastet ned. Dette har altså sitt opphav i gamle hedenske<br />
innvielsesritualer.