Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)
96
reiste til nye områder fordi de ble jaget, og atter andre for å samle krefter til å slå tilbake mot den
aisatiske terroren.
Det var også dette de gjorde. De slo seg ned i ubefolkede områder og angrep kristenmakten derfra.
Efterhvert gjennomsyrket umoralen og forståelsen for at slaget var tapt hele samfunnet og
idealistisk kamp mot kristenmakten ble til ren plyndring og herjing. Noen slo seg på handel for å
overleve, noen ble leiesoldater, andre ble tvunget til å godta kristendommen under trusler om drap
på deres barn og hustruer, frender og foreldre.
En annen ting de færreste ser ut til å være klar over er at de aller fleste angrep fra vikinger var rettet
mot bygder og klostre i Skandinavia. Den indre fienden, kristendommen, førte folkene inn i
borgerkrig og indre strid. Slik vant fremmedmakten over de tidligere flotte og stolte germanske
folk. Slik er sannheten om vår fortid. Så vær ikke stolt over vikingarven; vær stolt over
gemanerarven. Det var før vikingtiden vi var verdige de land vi bor i, det var da vi levde som
germanere skal; i pakt med vår germanske natur og i kjærlig favntak med Moder Jord i hennes
velduftende lunder og skogholt.
Vikingtiden var kun fortvilet kamp mot en overmakt som benyttet de feigeste og simpleste midler.
Det var begynnelsen på Ragnarök, og de påfølgende tusen år har vært vår Fimbulvinter.
Veröld
Det første ord som fortjener en dypeste og mer inngående undersøkelse er verden. Eldre dansk
vereld, norrønt veröld, angelsaksisk weorold, engelsk world, oldsaksisk werold, hollansk wereld,
oldhøytysk weralt, nyhøytysk Welt. Beslektede ord av interesse i denne sammnhengen er
angelsaksisk weard, vokter, herre, med sammensetningen hlâweard til engelsk lord, herre, egentlig
brødherre; gotisk andawírþs, nærværende; oldhøytysk wirt, ektemann, husherre, landsherre,
gjestevenn og vert.
Verden kommer av norrønt verr, mann, elsker og ektemann. Dette stammer fra den germanske
grunnformen wira-, som svarer til latinsk vir, mann. Andre germanske grunnformer av
indogermansk vorta, en participal dannelse til roten ver/veru, iaktta, bektrakte, er germansk
grunnform warjan-, forsvare, holde borte, hindre; og germansk grunnform werdu-, måltid. Av den
indogermanske roten vert, vende, dreie, kommer germansk grunnform werþa-, vendende i en viss
retning 324 .
Når vi går videre ser vi beslektede røtter av indogermansk ver, nemlig indogermansk ves, som betyr
overnatte, bo, og som er roten til ord som vesen, som betyr tilværelse, tilstand, beskaffenhet, adferd,
opphold, bosted og husvesen. I germansk betyr ves være og ete/spise. De faller sammen i ord som
gotisk waila-wizns, velvære, god kost og waila-wisan, befinne seg vel, være glad, og til slutt i frawisan,
fortære, forbruke.
I sammenheng med verden er nornene nevnt; Urðr, Verðandi og Skuld. Disse vever skjebnetrådene
og danner verdens mystiske side; vyrðin, som kommer av vyrð (vørdnad, ære, akte, verdig) av
germansk werþa-, vendende i en viss retning, som er et to-particip til den indogermanske roten
ver/veru – og hvis grunnbetydning da blir anseet for, vurdert til. Dette er verdens oppsamlede
bedrifter, det fint vevde nettet av skjebnetråder som verden er bygget opp av.
324 Aktuelle norrøne ord som kommer av disse forskjellige germanske formene er verð (verdi), verða (bli noe, komme
til), verðr (måltid), verja (verne eller dekke over, legge noe rundt), varði (varde), varða (bevokte, verne), varðr (som står
en nær, i slekt), vörðr (vokter), varðhygli (vardøger, grunnbetydning spøkelse, skrømt, eller egentlig forvarsel), vár
(vår) og varr (var, oppmerksom, vis, varsom, kunnig).