Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)
48
På veien gjestet Þórr gygeren Griðr, Víðars mor. Hun fortalte ham om Geirröðr og sa at han var en
klok og farlig jötunn, og hun lånte Þórr sitt styrkebelte, sine jernhansker og sin stav. Han reiste
videre og kom til elven Vímr 225 som er overmåtelig stor. Han spente beltet på seg og stemte staven
mot strømmen; Loki og Þjalfi holdt fast i beltet. Da han var kommet midt ut i elven vokste den så
mye at den skylte over skuldrene hans. Da kvad Þórr; voks ikke Vímr, la meg vade over til Geirröðs
gård, vit at om du vokser så vokser min åsastyrke høyt mot himmelen. Oppe i en kløft så han
Geirröðs datter, Gjölp, som stod på begge sider av elven og sørget for dens vekst. Da tok han en stor
stein og kastet efter henne; han traff alltid hva han siktet på. Han kom i det samme i land på andre
siden og fikk tak i en rognebærbusk. Ved hjelp av den fikk han slept seg i land. Det er derfor
rognebærbusken også kalles Þórs redning.
De kom nu frem til Geirröðs gård hvor de ble anvist til gjestehuset. Der var det kun én stol og på
den satte Þórr seg. Da merket han at stolen under ham ble løftet mot taket. Han stakk staven opp i
taket og presset imot. Det hørtes et brak efterfulgt av et skrik. Geirröðs døtre hadde sittet under
stolen og Þórr hadde brutt ryggen på dem begge.
Geirröðr kalte så Þórr inn til seg i hallen, ildsted var stilt opp langsefter veggene og da Þórr kom inn
tok Geirröðr en glødende jernkile med en tang og kastet den efter Þórr. Han grep den med
jernhanskene, løftet den opp i været og kastet den efter Geirröðr som løp bak en jernsøyle for å
dekke seg. Kilen slo gjennom kilen, gjennom Geirröðr, ut gjennom veggen og ned i bakken på
utsiden.
Geirröðr er metallkilen som jötnen kaster. Døtrene, Greip og Gjölp 226 , er bølgenes larm og kløftens
grep. Loki som ser inn i hans hall er den velgjørende ild som bearbeider en metallisk klippehule.
Her finner Loki ingen næring, da det ikke er noe brennbart der. Fra klipperiftene strømmer de
veldige elvene ut, inne i hulen hersker metallkongen selv. Þórr kan ikke ta med seg sin hammer inn
hit. De tre besøkende er jötnen og hans døtres motsetninger. Jordens store sønn, sammen med ilden
og det sammenføyende arbeide, bringer metallet ut fra fjellet. Myten forteller altså om gruvedriften
og dens vansker; vann i fjellet som fyller gruvegangene og truer med å drukne arbeideren, ras i de
trange hulegangene som truer med å knuse arbeideren, og faren ved å sprenge fjellet (tidligere ved å
varme det opp for så å kaste vann på det for å få det til å sprekke). At Þórr får verktøyer til å drive
gruvedrift av Griðr 227 skyldes ganske enkelt at det forutsettes frem om man skal ha tid og ressurser
til å grave i fjellet.
Þórr og Skrýmir
En myte gudene forteller om svært ugjerne er den om da Þórr en gang dro ut på en ferd med sin
vogn og sine bukker sammen med Loki. Om kvelden kom de til en gård hvor de fikk ly for natten.
Þórr slaktet bukkene om kvelden, flådde dem og brakte dem til kjelen. Da de var kokte satte han seg
med de andre og bød kone og barn å spise med dem; sønnen het Þjalfi, datteren het Röskva 228 .
Bukkeskinnene la han utenfor ilden og bad bonden – Egill – og hans husfolk om å kaste benene opp
på disse efter at de hadde spist kjøttet av dem. Þjalfi hadde tatt seg at lårbein som han knakk i
stykker for å få tak i margen.
225 Av vímarr, svinger.
226 Greip av greip, grep, rommet mellom tommelfingeren og de andre fingrene, hånd. Gjölp av gjölta, gnelle, gjø.
227 Av grið, sikkerhet for liv og lemmer, avtalt fred, lovfestet fred, nåde, fredstillbud.
228 Av röskr, akkusativ röskvan, dugende, god, djerv, modig, rask, voksen eller rask og løpe av den germanske stammen
raskwa-.