Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)
34
utviklingen er en foredlende prosess, som krever temming av det stridige, foredling gjennom og av
alle de syv søstre.
Óðinn heter Hárbarðr 179 i denne myten. Dette henviser til hans viktige rolle og oppgave, som den
høye ånd som skal bringe rasene oppover tidenes bakker og berg, tilbake til den himmelske tilstand
i den syvende rase som vi ennu ikke engang er i stand til å fatte; opp til høyere nivå og
utviklingstrinn.
Óðins sønner
Hans sønner er utstrømninger av og fra hans vesen. Han finner opp diktkunsten, med dens utøver er
Bragi. Sønnen er en fortsettelse av Óðins utvikling i tiden. Annerledes stiller det seg for
guddommer som Þórr, Baldr og Heimdallr, som har utviklet seg fra tidenes morgen, og som skilte
seg fra ham allerede da. Den innskrenkede og lavere virksomhet som torden og lyn overlater han til
Þórr. Det velgjørende lys har han latt utvikle seg fra ham; han lar det spre seg og herske og stride
med mørket. Han følger oppmerksomt med, men griper ikke avgjørende inn. Han står heller ikke
ved nådens tegn, Heimdalls regnbue.
Hermóðr
Hermóðr 180 er det krigerske sinn og mot, Óðins sendebud. Han får et skjold og en brynje av sin far;
attributter som gir ham anledning til å vise sitt krigersinn. Han er den modigste av dem alle, og er
den eneste som våger å ri Sleipner til selveste Hel.
Týr
Týr er et alminnelig navn for en utmerket guddom. Vi finner navnet igjen i andre germanske språk,
som i Ziu, Tíw, Tír og Tíg, i sanskrit Dyaus, gresk Zeus og latinsk Divus, senere Deus. Týr er
krigshederens gud 181 . Har er svært djerv og modig. Han er den fryktløse krigers gud, som gir seier
rettferdig. Mens Óðinn er krigsgud for krigens egen skyld er Týr krigsgud for seier. For ham er
krigen til for å vinnes.
Sin djervhet viste Týr da han våget å sette sin høyre hånd i pant i Fenris munn, da gudene skulle
binde ham. Da gudene ikke ville løse Fenrir bet han Týs hånd av ved håndleddet. Når djervheten
drister seg til å forsøke å lenke verdens ødeleggende ild må den sette noe av sitt edle seg til, og gi
slipp på noe. Som den edle kriger ofte må gi slipp på noe for å holde den usle mann innenfor sine
grenser.
Det er Týr som viser Þórr hvor Hymis kjele er, og som følger med ham på den farlige ferden inn i
Jötunnheimr. Týr er selv Hymis barnebarn; hans datter er Týs mor.
Heimdallr
Heimdallr er Óðins sønn, den hvite ås 182 , han er stor og hellig. Ni møyer fødte ham, og de er alle
søstre. Han sier selv i Heimdallargaldr;
Níu em ek mœðra mögr,
179
Av hár, høy, dyp, lang (om tidsfrist), viktig, stor, sterk (om lyd); barðr, kant, brem (hattebrem), bakkekant, bakke,
skjegg.
180
Av herr, hær; móðr, mot, sinn, djervskap, uro i sinhet, sinne, vrede, harme.
181
Týr av å týja, vise seg; tír heder.
182
Det vil si den rene og uskyldige.