Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)
81
verdenstreet hver dag 312 . Når skjebnens vilje er tolket skal svaret som gis på spørsmålet enten
bekreftes om det er et samtykke eller respekteres om det er et forbud. En bekreftelse medfører
utførelse av nye ritualer, med andre metoder for spåing, enten ved at man tolker skyenes
formasjoner, de hellige hesters gange, knegging og pruster, eller mottar tegn i løpet av et døgn
(tjuefire timer) fra gudene. Seidmenn er gudenes tjenere, hestene er gudenes fortrolige.
Om et tegn som har tilleggstegn hørende til seg blir plukket opp skal dette eller disse runene påføres
biter som skjæres av den ennu ferske grenen. Mellom grunntegnet og dets tilleggstegn skal så
seidmannen velge en bit, og vil da velge den som er mest relevant i sakens anledning. Valget
foregår som ovenfor forklart, styrt av det åndelige øyet.
Ved siden av de ovenfornevnte kanaliseringer av kraft er den ferske gren fra det fruktbærende tre en
viktig kilde til kraft. Grenen må være fersk, og runetegnene kan kun brukes en gang – da grenen
ikke lenger er helt fersk efter at ritualet er utført, og grenens energi allerede er overført til
runetegnene og videre til ånden. Den er således utlevd. Fruktbærende trær regnes som sterkere
kraftkilder enn andre trær av den enkle grunn at de brærer frukt.
Seidmenn
I nyere tider, fra vikingtiden frem til og med i dag, er andre spåmetoder med runer brukt enn den
som her er beskrevet. Dette skylles vel mange ting, men jeg skal ikke påstå annet enn at jeg selv
foretrekker de eldste metoder, fremfor nymotens forenklinger og/eller alternative metoder. Disse
nyere metodene kan være like så effektive for alt hva jeg vet, men siden de er forholdsvis ukjente
for meg lar jeg være å gå noe mer inn på dem her.
Kontra bruken av runer på ferske grener er det en populær ting i dag å bruke små steiner istedenfor,
som har fått tegnene risset inn i seg, og gjerne malt på med rød farge. Disse kan være effektive nok,
med den samme symbolverdi og den samme røde farge, men de mangler livets energi og kraft i seg,
som grenen har, og er derfor ikke å anbefale. Dette gir dessuten grunnlag for en kapitalistisk
industri som masseproduserer våre hellige symboler alene for økonomisk vinnings skyld. Dette er
uheldig og imot den germanske ånd og mening, og jeg anbefaler derfor alle fra å gå til innkjøp av
slik juggel. Det skal dessuten være tungvint og tidkrevende å spå i runer og det er mest ånd i det
man selv lager, og de som ikke ønsker å legge mer energi i runemagi enn at de ikke tar seg tid til å
lage sine egne magiske gjenstander har ikke den rette ånd til å lære runenes hemmeligheter i
utgangspunktet. De gamle seidmenn hadde kun en kniv, en liten pose til å samle urter i, og klærne
de stod og gikk i. Det er nok for den ekte seidmann. Det andre man trenger lages underveis.
Kvinen skal merkes med lina laukar i runeskrift, av urnordisk lina, germansk lîniôn, rep eller snor,
og av urnordisk laukar, germansk grunnform lukjôn, bøye, krumme, slynge, krølle, eller bukten av
et tau. Ordene danner meningen repbøyer, hvilket henviser til seidmenns evne til å forandre
skjebnen med sine spådommer og annet. Kniven er det redskap som gir dem makt til å forandre og
ofte bestemme skjebnen, ved at de med den kan forandre på skjebnetrådene 313 .
Seidmenn skal ikke eie noe mer; eiendom, eiendeler og fysisk gods hemmer kun åndens utvikling
og menneskets evne til å opprettholde kontakt med gudene. I gamle dager levde og åndet seidmenn
kun for sitt, var derfor en viktig del av landsbyens forsamling, og levde av fellesskapets mat. De gav
312
Dette forklarer også hvorfor runer i magisk henseende alltid skal merkes med rødt, om ikke med blod så med rød
farge.
313
I følge moderne ”forskere” betyr lina laukar lin og løk, noe som henviser til bruken av rent, hvitt lintøy i rituell
sammenheng og bruken av løk som konserveringsmiddel. Som den mest holdbare ”frukt” mener de løken ble sett på
som den mest hellige. Dette er i og for seg ikke en så altfor fjollete tolkning, men betydningen er altså meget dypere enn
som så.