Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com
Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com
Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)<br />
82<br />
noe til fellesskapet, og fikk noe annet tilbake. Ånden ble ikke forstyrret av hverdagslige ting. At<br />
seidmenn var sære og oppførte seg sært i vanlige folks øyne stort sett hele tiden sier seg selv, det<br />
virker rart det vi ikke forstår. At seidmenn ikke likte å bli forstyrret av vanlige dødelige kommer av<br />
det samme; de ville ikke miste den optimale kontakt med ånden. En seidmann lever halvveis i<br />
denne verden, halvveis i vyrðin; det er i vyrðin svarene ligger, og å bli dradd for ofte og for mye<br />
frem i den vanlige verden skader mulighetene til å bevege seg der, og det koster tid og krefter å<br />
sette seg inn i dette nettet av skjebnetråder igjen.<br />
Bryllup<br />
Møy betyr i moderne skandinaviske språk jomfru. Ordet kommer av norrønt mær (akkusativ mey),<br />
jentebarn, datter, ugift kvinne, ren jomfru, men også hustru og kone. Møy/mær kommer av<br />
germansk magwî eller mawî, yngling, tjener, som kommer av indogermansk mer, den tilsagte, den<br />
lovende. Av dette kommer norrønt meyla, liten pike, av germansk mawjilôn.<br />
En ung mann kalles måg, som på norsk betyr svigersønn, besvogret, eller svoger. Ordet kommer av<br />
norrønt mágr, sønn, ung mann, gutt, som kommer av germansk grunnform magu-, som betyr det<br />
samme og som er hankjønnsformen av magwî/mawî.<br />
Møyen blir først kvinne når hun overvinnes av en mann. Spesielt viktig er dette for møyer av edel<br />
slekt, valkyrjer. Gefjon er møyenes beskytterske, og de sverger til henne at de skal holde sitt<br />
troskapsløfte. Valkyrjene har i tillegg Óðinhustruen Skaði 314 som sin beskytterske. Hun står for<br />
jomfruelighetsidealet og er jaktens gudinne, tilsvarende grekernes Artemis. Jomfruen – med eller<br />
uten våpen i hånd – må beseires av en mann skal hun kunne bli hans hustru. Dette gjøres symbolsk<br />
ved at det før vielsen arrangeres et løp som mannen må vinne om han skal kunne få hennes<br />
kjærlighet. Dette løpet kalles bryllup, av norrønt brúðhlaup, brudløp – det kalles også brúðkaup,<br />
brudkjøp, brudavtale, brudeniget. Vi ser tilsvarende skikker andre steder i Europa, som på Sardinia<br />
hvor brudgommen må klare å løfte bruden over hodet skal de kunne gifte seg. Dette er en siste<br />
kvalitetskontroll av mannsemhet kan man si, den endelige bekreftelse på at mannen er verdig<br />
kvinnen. Germanerne skal være friske og velutviklede før de inntrer i ekteskap, og ekteskap skal<br />
ikke inngås før efter fyllte tyve år. Det er den største skam å krenke regelen om seksuell<br />
avholdenhet før man er tyve år (også for mannen).<br />
Når det er klart for vielsesritualet skal bruden i tillegg til slør bære en blomsterkrans bestående av ni<br />
slags blomster på sitt hode. Istedenfor forlovelsesring skal kvinnen iføres et halssmykke før hun<br />
gifter seg. Det er et symbol på evig troskap, sirkelen med kjærlighet som er ubrytelig; et symbol på<br />
Brísingamen, kjeden med flammende bål – kjærlighet – som snor seg om Freyjas hals når hun stiger<br />
opp av havet.<br />
Brud og brudgom skal nærme seg alteret, som er plassert på et fjell, en brudehøyde, fra hver sin<br />
side. Ritualet skal gjennomføres på en fredag, Freyjas og Freys dag, og utføres av en kvinne. Paret<br />
helliges, vies, med en hammer eller en klubbe som legges på deres knær av en prestinne og<br />
troskapsløftet sverges for henne. Slik kan ekteskapet helliges av Vár. På alteret skal et gudebilde av<br />
Freyja stå og en fakkel skal stå det og brenne. Paret skal bære fakler som tennes av ilden på alteret.<br />
Bruden skal så gi sin fakkel til brudgomens far og brudgomen skal gi sin fakkel til brudens far 315 .<br />
På dette tidspunkt skal brudefølget skåle for Freyja og føre brudeparet til sengs hvor ekteskapet skal<br />
fullbyrdes.<br />
314 Jeg vil minne om at både Gefjon og Skaði er sider av Freyja, hvor den sistnevnte er en mer krigersk, kald og<br />
avvisende side ved henne, som er typiske sider ved de stridige valkyrjene.<br />
315 Eller til slektens overhode.