Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)
53
rodde de tilbake til Hymis gård. Da de kom i land grep Þórr de to hvalene de hadde fanget, samt
båten og årene og bar alt sammen i land.
Da de var tilbake utfordet Hymir ham til nok en styrkeprøve. Þórr skulle knuse begeret hans. Han
kastet det gjennom søylene i hallen, men det var og ble like helt. Da kom fruen i huset med et
vennlig råd; kast det i pannen på Hymir, ingen var nemlig så tjukk i hodet som Hymir. Han kastet
det av all sin åsastyrke i pannen på Hymir så det knakk i to, Hymis panne var like hel. En stor
kostbarhet hadde jötnen mistet.
Det var ennu en prøvelse Þórr måtte gjennom; han måtte få Hymis kjele ut av hallen. Týr prøvde to
ganger å løfte den, men klarte ikke å få den med seg. Da grep Þórr den i kanten og løftet den opp på
sitt hode. Beina gikk gjennom gulvet i hallen så han stod på grunnfjellet og ringene i kjelen slo i
helene hans. De reiste så av sted tilbake til gildet, men før de kom frem kom en hel fylking av jötner
løpende efter dem fra hulene sammen med Hymir. Han la fra seg kjelen og drepte alle huleboerne.
Slik brakte han den kjelen gudene trengte for å holde gilde.
Vi har her en fortsettelse av myten om Þórr og Skrýmir. Igjen lar han bukkene stå hos Þjalfis far,
Egill. Igjen har det med en ny rases utvikling å gjøre. Egill er det fjerne, mørke ishavet i Det
Ytterste Nord hvor gudene må skjule sine romskip når de besøker jorden. At gudene kommer fra
himmelen ser vi i navnet Þórr bruker i denne myten, Véúrr (hellig regn).
Gudene kan ikke ta bolig i rasene som hittil er utviklet og trenger derfor en ny rase og en ny kjele,
en ny verden for den nye rasen som må utvikles fra den yngste, mest utviklede fjerde – atlantiske –
rase. En annen del av den samme myten har vi forklart i myten om Heimdallr som Rígr. Mens
Rígstula er myten som forklarer hva som skjer på Atlantis er myten om Þórr og Hymir den større
sammenhengen.
Da gudene kommer må de skjule deres mål og hensikt, for ikke at den atlantiske rase skal gjøre
opprør. Den vil selvsagt ikke finne seg i å bli erstattet av en ny og bedre rase. Derfor må de gjemme
seg mellom fjell og daler – kjelene i de mest kalde og ugjestmilde deler av kontinentet. Her dyrker
de så frem den første virkelige menneskerasen, den første rasen som har direkte forbindelse med
gudene. Da Hymir kommer inn i hallen knekker han en søyle i to slik at åtte kjeler faller ned. Den
ene som knuser er den nye rasens tap av det åndelige øyet, øyet i pannen som kan se åndeverden.
Det synker inn i hodet og efterlater kun en degenerert rest, kjent for oss som epifysen. De tidligere
raser har også denne, og allerede den atlantiske rasen har begynt å miste evnen til å bruke det.
Dyrene som er skapt av rasene har også rester av dette øyet. De åtte kjeler er således de åtte ringer
som drypper fra Draupnir hver niende natt; menneskets åndelige sider. At en blir ødelagt hos Hymir
betyr lite, den erstattes jo av en ny og bedre som de tar seg med tilbake til gudene igjen.
Når den nye – femte og ariske – rasen er oppdaget finner den atlantiske rasen ut at den er bedre; den
spiser to okser alene. Den er derfor en trussel mot den atlantiske rase, som går til krig. Vi har da
Þórs utfordringer å forholde oss til og vi finner da grytens hovedbetydning i denne myten. Først
reiser de ut på havet; med seg har han himmelbryterens hode som agn. At kjelen er et symbol på
himmelhvelvingen kommer herved frem; Þórs hammer er skyttens tegn, båten er steinbukkens
tegn 231 , Þórr selv er vannmannens tegn, Miðgarðsormr er fiskenes tegn, Hymir er værens tegn,
oksen er tyrens tegn, og de to hvalene er tvillingenes tegn. Vi har således en fullstendig rekke med
stjernebilder fra midten av desember måned til midten av juli. Denne utgjør sammen en halvsirkel
av stjernehimmelen, en himmelgryte. Týs bestemor med ni hundre øyne forteller oss det samme, at
det her er snakk om en stjernehimmel. Hennes øyne er stjernene på himmelen. Dette antyder videre
231 I norrøn diktning er det vanlig med kenninger, kallenavn som ”havets bukk” for en båt, ”himmelens øye” for solen,
og liknende.