Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

Recommendations

Info

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X) 98 Ansuz Ås (pluralis æser), angelsaksisk ôs (pluralis ése), norrønt áss (pluralis æsir) kommer av urnordisk ans, som kommer av germansk ansuz, som betyr ånde, blåse. Beslektet til dette er os (elvemunning), norrønt óss, som spores tilbake til indogermansk grunnform ouso-, munn. I den anledning kan jeg vise til latinsk ôs som betyr det samme. Norrøn óss kan også bety sprutende og gnistrende. Av indogermansk rot outso- kommer også ordet ask, norrønt askr, som betyr asketre, spyd, lite fartøy eller lite kar. Videre hører ordet os (dunst, kvelende damp, den oppstigende saft i trær om våren, luftstøm, tynn tåke, sterk luktende veske eller fuktighet) til denne roten. Ôs i betydningen brusen eller uro i dyr eller mennesker er også bevart i enkelte norske dialekter. Av germansk grunnform ôsa-, indogermansk ôdso- (utvidet av ôdos, som er det samme som latinsk ôdor) har vi ord som æse (bruse opp, gjære, bruse, storme, rase), norrønt œsa (sette i sterk bevegelse, hisse opp) og norrønt œsi (svær, veldig). Siste ord som jeg skal ta med i denne sammenhengen er ås, i betydning bjelke, takås, bærebjelke, aksel, av germansk stamme ansa-. Ordet ås, hedensk gud, kommer altså av det samme som det hellige tre, asken Yggdrasill, og ord som betyr uro i dyr og mennesker, luft og vann, vekst og sterk bevegelse m.m. Heri ser vi æsens kjerne; deres grunnbetydning og opphav. Livskraft og naturens tale. Heiðingi Det har (merkelig nok) vært stor tvil om hva hedning egentlig betyr og hvor ordet kommer fra. Språklig sett hører ordet heiðingi (hedning) og heiðinn (hedensk) sammen med heiðr (heder, ære), heið (skyfri, lyst, klarvær), heiðr (skyfri, klar, lys) og heiðr ([lyng]hei, ubygd land, fjellvidde). Heri har vi hele meningen med ordet hedning; germanerne hadde heder og ære (også i romernes øyne, jfr. Cornelius Tacitus beskrivelser av de germanske folk), de var lyse – og lysere enn alle andre – og de bodde langs heilandskapene langs Atlanterhavskysten i ubygd land (små landsbyer). Går vi til engelsk har de ved siden av ordet Heathen (hedning/hedensk) ordet Pagan – som oversettes til norsk som hedning/hedensk. Dette kommer av latinsk paganus, som betyr landsbyboer, av pagus som betyr bygd. Ordet paganus blir først brukt i andre halvdel av 4. århundre, da kristendommen var blitt statsreligion i Romerriket og hedendommen var presset tilbake til bygdene. Det var byene som først ble påført det asiatiske mindreverdighetskomplekset, og dermed ble landsbyboer en betegnelse på de som fremdeles holdt på det hedensk-romerske livssynet. Blár Norrønt blár betyr blå, mørk og skinnende sort. Det kommer av germansk blâwa- som er beslektet med latinsk flâvus, blond, gul. Av germansk grunnform blâwa- kommer angelsaksisk blâwan som betyr å blåse, som engelsk blow. Ordet er av interesse fordi Óðins kappe blir betegnet som blå. Som symbol på himmelen er den både blå, mørk og sort, alt efter hvilken tid på døgnet det er og hvilket vær det er. I andre livssyn er ikke sort en egen farge; i det germanske er sort det samme som svært mørk blå. Her ser vi også Óðins doble natur, hans lyse og trivelige side, og hans mørke og utrivelige side. Han er den vakre blå himmelen – åndssymbolet fremfor noe annet – og stjernehimmelen – visdomssymbolet fremfor noe annet. Videre er luften himmelens symbol, som vi ser i angelsaksisk blâwan og engelsk blow.
© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X) 99 Vannet er også et symbol på visdom, og som himmelen er det blått om dagen og sort om natten. Som luften er vannet gjennomsiktig, inntil det blir sett i større mengder eller mot en bakgrunn. Det er i det blå visdommen og himmelens kunnskap hviler, og vi har her forklaringen på hvorfor kun barn av Jarls ætt – de blåøyde – innvies i de åndelige mysterier av Heimdallr. Kun disse har den genetiske forutsetningen til å forstå og lære. Skandinavia Det var en gang en vannjõtne, Ölvaldi, som var svært rik på gull. Da han døde delte hans tre sønner – Þjazi, Iði og Gangr – arven mellom seg. De målte gullet med munnfuller; alle skulle ta en munnfull hver og alle like mange. Gullet er overalt skjult i vannet, i havets skjød og i den rennende elv. Vannet er selv gull (verdifullt) for livet på jorden. Alle disse jötnene er oppkalt efter vinden, regnet eller de dundrende vannfall de skaper i fjell og høyder med det regnet de tar med seg. Ölvaldi betyr «den som styrer drikkelaget (regnet)». Þjazi betyr «larmende» (av indogermansk tap, germansk þapja, som betyr «stampe», «banke» og «støte»). Iði betyr «travel». Gangr betyr «tummel» og «gange». Þjazis datter, Skaði, er den ville fjellelv som glir ut i det rolige og velgjørende hav – og det heter derfor at Skaði er gift med guden for dette haven, Njörðr. Skaði er også en gudinne for jakt, vinter og skigåing. Hun er i tillegg den kvinnelige siden av Máni (Måne). Hennes navn betyr «skade» og «skygge» (jfr. angelsaksisk sceadu og gotisk skadus, som begge oversettes med «skygge»). Av germansk grunnform skaþ/skeþ får vi også betydningen å «sprudle frem» og «kilde». Dette er naturlig da vi vet at Máni (Måne) ble dyrket nettopp ved kilder og tjern (mens Sól [Sol] ble dyrket på høyder og fjell). Hennes slektskap med Máni kommer klarere frem når vi oversetter et annet navn på henne: Öndurdis, som betyr «ski-gudinne». Nymånens likhet med den korte, krumme öndurr (ski) som ble brukt i de eldste tider er klar, og som vi vet er det nettopp jordens skygge som får månen til å fremstå slik. I de tidligere tider var Skandinavia dekket av is. Da den smeltet lå store deler av fastlandet under vann, og dermed var det kun nutidens fjelltopper og høyder som stakk opp av havet som øyer. På et visst tidspunkt var det Baltiske Hav en stor innsjø. Landet stakk også opp av isen som øyer, gjerne med is på den ene siden og hav på den andre. I den germanske verdensanskuelse er is kun «størknet hav» og «tørt land i isen» er øyer. Det var regn og elver av smeltet vann som figjorde landet, vasket det rent for snø of is, og lot det stige opp av isen som øyer. Dette landet ble derfor oppkalt efter hun som vasket det frem fra isen, med elver og regn. Av den grunn heter det i dag Skandinavia, av urnordisk Skaþinawiô, som betyr «Skaðis øyer». Germãnus Þjóð betyr «hovedstamme» og var betegnelsen på et folk i før-kristen tid. Vi ser samme ord brukt i þjóðá, som betyr hoved-elv, eller stor elv, og þjóðann, som betyr konge/høvding.
Page 1 and 2:
Varg Vikernes «Germansk Mytologi O
Page 3 and 4:
© & ® Varg Vikernes © & ® 2000
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48: © & ® Varg Vikernes © & ® 2000
Page 97: © & ® Varg Vikernes © & ® 2000
show all

Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?