Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)
73
igjen og det sies takk og farvel til de besøkende. Slik drikkes julen ut. Derefter renses gården med
sopelime, stokker og pisker og utjaging av alle dem som ikke hører hjemme. Huset renses ved at det
brennes einebær, pors, gran og rogn – luften kan også renses med tjærelukter.
Ingen skal være ute på julenatten, mens katten ikke får være inne i huset; det får heller ikke noen
andre klovdyr eller pelsdyr. Disse skal sammen med Ásgarðsreien se til at julefreden overholdes og
at de som bryter den straffes.
Selve julaften feires ved vintersolverv (21./22. Desember) og de døde er på besøk i tre dager. Det er
dog noe forskjellig når de forskjellige feirer julaften. I moderne tider har vi feiret Julaften natt til 25.
Desember efter romersk tradisjon. Julen varer i tolv eller tretten dager.
9. Desember er dagen bryggingen av Juleølet begynner. Alle brygget sitt eget øl til julen i
gamledager. Dette for å legge sin ætts sjel i ølet.
Ásgarðsreið
Heimdallr er himmelens vokter, som ved sin Himinbjöd passer på at ingen uvedkommende slipper
over Bifröst – gudenes bro. Heimdall fikk i oppdrag å skape en verdig menneskeslekt, som Rígr.
Heimdallr ble så satt til å vokte over menneskene og belønne dem som utmerket seg som særlig
dyktige og hengivne. Han kommer derfor tilbake til oss en gang i året, på Julaften, med gaver (av
åndelig karakter).
I Heimdalls følge i Julen er einherjene, som farer frem som en fylking av døde krigere. De skal
sammen med sin fører se til at menneskene overholder Julefreden; at de ikke går ut på Julenatten, at
de ikke arbeider i Julen eller viser mangel på respekt for de hellige tradisjoner 304 .
Einherjene var (også) et høyst levende og virkelig mannsforbund som hadde sine innvielsesriter i
Julen. Mens kvinnene hadde sitt eget forbund, i det vi kan kalle Valkyrjekulten, så hadde mennene
sin Ásgarðsreið. For å bli innlemmet i denne fylkingen måtte man gjennomgå visse prøvelser. De
måtte legge frem bevis på mot og dyktighet i kamp, de måtte være av Jarls ætt og de måtte vise den
rette ånd og hengivenhet til de germanske prinsipper. Berserkere ble de kalt som beviste sitt mot
ved å på egen hånd drepe en bjørn. Ulvhedner var de som drepte en ulv. Dette skulle de gjøre
bevæpnet med et spyd og i naken tilstand, og uten hjelp fra andre. De spiste så dyrets hjerte (rått) og
kledde seg i dyrets skinn, noe som gjorde dem i stand til å ta dyrets form og sloss som bjørn eller
ulv. Andre beviste sitt mot ved å delta i kamp og legge ned fiender.
Menn som døde under disse kampene ble likevel innlemmet i det hellige mannsforbund da de hadde
bevist sitt mot og dødd i kamp.
Et annet rituale gikk ut på å symbolsk henge kandidaten i et tre (en ask) og stikke ham med et spyd
(såpass at han begynte å blø). Han skulle henge så lenge at han var nær ved å dø slik at han gjennom
det kom nærmere den andre siden. De som døde under dette ritet ble også regnet som innlemmet i
det hellige mannsforbund.
Når han var hengt skulle han få et nytt navn, som symbol på at han nu var født påny. Han ble så
innsmurt med aske efter syv slags ved, noe som gjorde at han så ut som et lik – grå og fæl. Han ble
derefter regnet som en vandød; han var død som en følge av hans hengoffer til Óðinn, men likevel
levende. Han var død og hadde stått opp fra de døde igjen.
304 I Norge var det til langt ut I middelalderen dødsstraff for ikke å brygge Juleøl, noe som vi vel trygt kan ta som en
bekreftelse på at Heimdallstradisjonen ble tatt svært alvorlig.