Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)
15
oppdaget at den nye rasen var en trussel mot deres liv. Prisen for disse nye kreftene var at de ble
avhengige av søvn uten full bevissthet. Kun i søvnen er den ariske rase i stand til å motta impulser
fra gudene, fra ånden. Mennesket må leve et todelt liv; ett i våken tilstand, ett under søvn.
En viktig del av dette bilde er at Óðinn spiddet seg selv med sitt spyd før han hengte seg i
verdenstreet. Dette er symbolet på at han festet tankens kraft, evnen til bevisst tenkning og det
skarpe sinn, til hjernen da han som ånd festet seg til verdenstreet. Av den grunn heter det at den
første strid oppstod når Óðinn kastet sitt spyd over fiendeflokken; det var den nye rasens evne til å
improvisere og tenke selv som utløste striden.
Óðinn reiste til Jötunnheimr, til dets ytterkant. Der møtte han Mímir som voktet visdomsbrønnen.
Han ba om å få drikke fra vannet i brønnen, men fikk ikke lov før han satte det ene øyet sitt i pant.
Beviset herom er at øyet kan sees i vannet, efter at det har dukket ned i havet, da det kikker opp –
som et speilbilde av månen. Betydningen her er at kun når mennesket sover, når Óðins øye – solen
– har sunket ned i havet, får mennesket del i ånden. Visdommen kan mennesket kun gjøre seg nytte
av når mennesket er våkent, men det erverver seg åndens visdom når det sover. Kunnskapen
bearbeides av ånden. Når det heter at Mímir drikker fra brønnen med Gjallarhornet betyr det at når
solen speiler seg i havet, og danner et bilde av et horn på overflaten, drikker Mímir. Himmelen og
havet meddeler hverandre sin visdom på denne måten.
Et annet tre kalles Mímameiðr. Det kan ikke skades av hverken tre eller jern og en hane, Viðófnir,
sitter i toppen. Dette brer sine grener over alle land, og det er et symbol på havet, som sprer sitt
vann utover hele verden.
Nornene
Nornene 85 er sjebnegudinner, Urðr (fortid), Verðandi (nutid) og Skuld (fremtid). De vokter
Urðarbrunnr; skjebnen vokter over våre liv. Skjebnen vokter vårt hjerte, og ser til at det slår og
pumper livsvannet rundt i vår kropp – ikke minst til vår hjerne. Urðs brønn er fortidens velde; det er
åndens næring, blodet som har lagret all fortidens kunnskap og erfaringer. Alle som fødes av
foreldre med blod fra Urðarbrunnr får barn som er helt hvite – så rent er åndens vann!
Det er nornene som bestemmer hvordan alt skal være. De lager lover, velger liv og bestemmer alles
skjebne. Det er ni av dem når et menneskets skjebne skal avgjøres. Tre av dvergeslekt. Tre av
alveslekt. Tre av gudeslekt. Tallet ni står for de ni måneder det tar å fullføre skapelsen av et nytt
menneskeliv. Hver norne har ansvar for en måned, og det er i de siste tre månedene at livet får en
mening og mennesket får ånd. Slik formes våre liv, av det vi har vært (fortid), av det vi er (nutid) og
av det vi skal bli (fremtid), det vi skal leve for å oppnå i det kommende livet. Noen ganger gir
nornene mennesker en ussel skjebne, men det er alltid en mening med det, og det som skjer er alltid
det som er ment å skulle skje, og det er alltid det beste. Skjebnetrådene spinnes fra tre
verdenshjørner, og alltid fra øst til vest. Fra solen går opp til solen går ned. Fra ånd, sjel og materie
(kropp); gud, alv og dverg. Det vonde i livet tillegges Urðr – det vonde tillegges jo alltid fortiden,
da det vonde er et resultat av alt som har gått galt.
Ordet Urðr er det samme som gamelsaksisk wurþ, angelsaksisk wyrd, norrønt vyrð. Alle tre betyr
vørdnad, ære. Fortidens oppsamlede bedrifter. Verðandi avledes av verða og betyr den vordende
nutiden; nutiden kommer kun, den er ikke. Når den er her den allerede forsvunnet. Skuld kommer
av å skulu, å skulle, ville. Det er den som skal eller vil vorde. Den skyld som ifølge foregående
virksomhet må komme.
85 Hører sammen med mellomengelsk nyrnen, som betyr å fremsi, og svensk dialekt norna eller nyrna, som betyr
hemmelig meddele eller advare.