Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)
64
Fenrir
Når ulven ble eldre var det til slutt bare Týr som turde å mate den, så stor og farlig var den blitt. Da
gudene så hvor mye den vokste, og siden det var spådd at den skulle skade dem, fant de ut at de
skulle binde ulven. Gudene drepte ikke ulven fordi de ikke ville besmitte deres helligsteder med
ulvens blod, selv om han ifølge spådommene ville vorde Óðins bane. De lagde en lenke,
Lœþingr 271 , som de bar frem for ulven. De bad ham om å prøve sin styrke på den. Han tenkte at den
nok ikke kunne holde ham og lot gudene binde ham med den. Straks da han tok i brast lenken og
han var løs. Gudene lagde så en ny lenke, Drómi 272 , som de bar frem for ulven. De bad atter en gang
ulven om å prøve og vise sin styrke, og sa at han nok ville bli svært berømt om han klarte å løse seg
fra Drómi. Ulven tenkte at lenken nok var sterk, men han hadde jo blitt ennu sterkere siden han
løste seg fra Lœþingr. Han lot derfor gudene binde ham med den nye lenken. Da æsene hadde
bunnet ham reiste han seg opp og tok i så lenken falt til jorden og bitene fløy i alle retninger langt
bort. Slik slapp han også ut fra Drómi.
Efter dette begynte æsene å bli engstelige for at de ikke skulle få ulven bundet. Óðinn sendte Freys
tjener, Skírnir, ned til svartalvene, til noen dverger der, og lot dem lage en lenke av seks ting; den
larm kattetrinn lager, av kvinnens skjegg, av fjellets røtter, av bjørnens sener, av fiskens ånde og av
fuglens spytt 273 . Siden du vel aldri har hørt om noe av dette så kan du innse at det er sant det som
sies her. Denne lenken ble kalt Gleipnir 274 .
Da lenken var ferdig takket de sitt sendebud og drog ut på en sjø, Ámsvartnir 275 , på en holme,
Lyngvi 276 , sammen med ulven. De viste silkebåndet til ulven og bad ham slite det i stykker som han
hadde gjort med de to lenkene. De sa at det nok var sterkere enn det så ut til. De lot det gå fra hånd
til hånd slik at alle æsene fikk prøve å slite det i stykker, men ingen klarte det. Ulven derimot,
mente de, var nok så sterk at han kunne slite det i stykker. Fenrir svarte at det snøre ikke så ut til å
ville gi ham noen ære om han slet det i stykker, og om det var gjort av list og svik så ville det ikke
komme rundt ham. Æsene sa at han lett ville klare å rive i stykker dette båndet eftersom han jo
allerede hadde revet i stykker store, sterke jernlenker og kunne han ikke slite det i stykker så hadde
jo ikke gudene noe å frykte fra ham, og da ville de jo slippe ham løs. Ulven stolte ikke på dem, men
sa at han ville la seg binde om en av gudene ville legge sin hånd i kjeften på ham til pant på at ble
gjort uten svik. Den ene ås så på den andre og syntes dette var vanskelige kår, og ingen ville ofte sin
hånd. Da sted Týr frem, rakte frem sin høyre hånd og la den i ulvens munn. Jo mer ulven jobbet
med føttene jo hardere blev Gleipnir, og jo mer han slet i det jo strammere satt det rundt ham. Da lo
alle æsene – unntatt Týr, for han mistet sin høyre hånd.
Da æsene nu så at ulven var bundet til gangs, tok de det bånd som gikk ut fra lenken, som heter
Gelgja 277 , og drog det gjennom en stor helle, som heter Gjöll 278 , og festet det langt nede i jorden.
Derefter tok de en annen stein, Þvíti 279 , som de skjøt ennu lenger ned i jorden. Ulven vred på seg,
gapte forferdelig og ville bite dem. Þórr satte da sitt sverd i munnen på den; hjaltet i underkjeven og
spissen i overkjeven.
271
Av lœþingr, den som gir ly, opphold og minking.
272
Av drómi, gjøre sen, gjøre treg, forsinke.
273
På norrønt er det rimstaver i dette.
274
Av gleipnir, slukeren, slokkeren eller misgjerningen.
275
Av ámr, rustrødt, mørk (angelsaksisk óm, om rust); svartr, svart, mørk, øde, dårlig.
276
Av lyng, lyng. Dativ lyngvi.
277
Av gelgja, bjelke, stang.
278
Av gjöll, gjalling, ljom, dønn, strid.
279
Þviti, kløyvd stein. Det er en stein som blir drevet ned i jorden og som blir brukt som en påle til å binde ting i.