Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)
9
Gudene kan enten slå ihjel jötnene, og bruke deres levninger til å befordre naturens fruktbare
utvikling, eller de kan foredle dem ved å forene seg med dem, eller gifte seg med dem som det
heter. Þórr knuser Hrúgnir, det ufruktbare fjell, Óðinn dreper Sökkmímir og gifter seg med Rindr,
Njörðr med Skaði, Freyr med Gerðr, o.s.v. Videre kan de fremstå som bestandeler av vår sjel, og da
gjerne det dunkle og ubevisste, som i tilfellet hvor Brynhildr blir i en samtale med Helreið
Brynhildar 48 forbeholdt sine misgjerninger, som hun forsøker å forsvare seg mot.
Mímir 49 er en hovedskikkelse i jötnenes rekker. Han er vokteren av den kilden som ligger under den
roten av Yggdrasill som strekker seg inn i Jötunnheimr, som går tilbake til rimtussenes slekt, havets
opprinnelse og utspring. Mímir selv er det ytterste storhav. Hoddmímir 50 er bevareren av dypets
skatt. De gamle germanere lyttet til hans råd gjennom å studere virvler i elver og vann, og å lytte til
brusen fra det rennende vann. Ölvaldi er en annen vannjötne som er rik på gull. Hans tre sønner –
Þjazi, Iði og Gangr – deler arven fra ham mellom seg. De målte gullet med munnfuller; alle skulle
ta en munnfull hver, og alle like mange 51 . Gullet er overalt skjult i vannet, i havets skjød og i den
rennende elv. Alle tre navn er betegnelser på vinden og de dundrende vannfall de skaper i fjell og
høyder med det regnet de tar med seg. Þjazis datter, Skaði, er den ville fjellelv som glir ut i det
rolige og velgjørende hav, Njörðr.
Motsetningen mellom jötningen og det kultiverende mennesket uttrykkes godt i myten om
jötunnpiken som engang forundret traff på en mann som gikk og pløyde åkeren sin. Hun tok hans
plog og okser med i sitt forkle som et slags kuriøst leketøy hjem til sin far som straks tok til å kjefte
på henne, og ba henne om å bringe det kravlet vekk igjen. Mannen ville jötunnslekten snart komme
til å besøke. Uten plog og okser gror åkeren fort igjen. Naturen tar den tilbake til sitt ville grep.
Vetter
Mens jötnene er naturen i sin ville og veldige form er alvene og dvergene naturens milde sider.
Derfor er alvene alliert med æsene og dvergene fungerer som deres medarbeidere. De er naturens
utviklede krefter; alvene som fungerer i lyset og som derfor kalles lysalver, og dvergene som
fungerer under jorden og som derfor kalles svartalver. Alvene er de selvvirkende kreftene, mens
dvergene kun er æsenes tjenere.
Alvene bor i Alfheimr 52 og er lyse og vakre. Svartalvene bor nede i jorden og er sorte som bek. Det
ofres til alvene ved hauger og åpninger i skogen, elver og tjern.
Lysalvene beveger seg til den annen himmel, Andlángr 53 – den omstendelige bearbeiding av
åndsgaven – til den tredje himmel, Víðbláinn 54 – den rommelige blå himmel – når de gode
mennesker beveger seg til Gimlé 55 – hvor mennesket er godt og uten materialismens fordervelse.
48 Helreið av hel, dødsriket, hel; reið, rideferd, ridefølge, lynnedslag, tordenvær. Brynhildr og Brynhildar av bruna,
skride, fare, raskt; hildr, strid, kamp. Brynhildr er en valkyrje fra heltediktene. Brynhildar er genitiv, og betydningen av
det hele navnet blir da Brynhilds rideferd fra det underbevisste, hvilket er en omskrivning for samvittigheten.
49 Av mimr, mimre, røre på leppene; angelsaksisk meomor, erindring, minnet; indogermansk mentio-, hukommelse,
erindring. Her i betydningen at minnet mimrer ovet alt det vet.
50 Av hodd, skatt, rikdom, hjemland (hvor hellige ting er gjemt).
51 Ölvaldi kommer av öl, øl, drikkelag, gilde; valdari, styrer. Betegnelse for regnet. Hans tre sønner som deler regnet
imellom seg er Þjazi, av þjarsi, larmende, av indogermansk tap, germansk þapja som betyr stampe, banke, støte, stampe.
Bor i Þrymheimr – den dundrende heim. Iði betyr travel; Gangr kommer av gangr, tummel, gange.
52 Av alpt/ölpt (uttales alft/ålft), svane; ælífr, evig; alfr, alv; alfar, hele faret, som i alfar vazins, hele vassfaret; eller mest
sannsynlig av å ala, nære (som gresk αλφω, αλπνος), som betegner naturens fødende, nærende, utviklende krefter.
Angelsaksisk ælf, gammelhøytysk alp (uttales alv), norrønt alfr (uttales alvr). Alv og elv kommer av samme germanske
grunnform albî-, som betyr elv, og vi kan av det alene slutte at det er snakk om vannvetter, i tillegg til at de er luftvetter.
Heimr, heim.
53 Av andi, åndelig, åndsgave, ånd, sjel; langr, lang (om rom og tid), omstendelig.
54 Av víðr (ikke víðr), vid, rommelig, diger; bláinn, den blå himmel, ”blåen”.