Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)
43
Alt og alle gråter når dette skjer, og da særlig ånden som vet hva som går tapt. Menneskene – Þórr –
mister både tilliten seg imellom og nærheten, symbolisert av henholdsvis dvergen Litr og Nanna
som begge havner på bålet sammen med Baldr, meningen med livet. Litr betyr farge i mytens første
betydning, men ordet betyr også tillit, som i enkelte norske målfører; lit, å lite på noen, å stole på
noen. Blomsterengen er den som gir oss blomster til å uttrykke kjærlighet og nærhet med. Alt
brennes på bålet med meningen med livet.
Hermóðr er de sørgende slekters siste tapre livsvilje, som har mot til å søke selv dødens rike for å
finne igjen meningen med livet. Han er de mange menn og kvinner som gjennom tidene har lett
efter meningen med livet i sjelens dyp. For Baldr kommer nemlig til Hel når han dør; meningen
med livet senkes ned i underbevisstheten, hvor den forblir i mørket. Våre menn og kvinner har lett i
seg selv, de har søkt sine røtter og reist langt ned i de mørkeste kroker av sjelen. Som Hermóðr har
de også funnet Baldr, men hvorfor har de ikke klart å hjelpe han opp fra underbevisstheten og inn i
bevisstheten?
Vi har nu beveget oss fra tidene den asiatiske kristendommen ble med feige metoder og svik tredd
nedover ørene på Europas folk, til middelalderen hvor alle som vedlikeholdt de gamle tradisjoner
ble brent levende på bålet efter grusom tortur. Mørkets representanter myrdet systematisk alle som
hadde gjenfunnet lyset eller som ennu tviholdt på hedendommens lys i alt kristendommens mørke.
Slik forble meningen med livet dypt nede i vår underbevissthet.
I dag er ennu Baldr i mørket; en fange av logikkens datter, Hel. Han ble ikke løslatt fra hennes rike
fordi ikke alle i verden gråt for ham; logikken gråt tørre tårer, for den kan ikke føle, den kan ikke ha
noen flere følelser enn en datamaskin. Vår tids og tidligere tiders okkultister har funnet meningen,
de har sett den i dypet av vår sjel, som et vakkert hvitt lys i et nett av tråder. Fanget i mørket. Når de
stiger frem og forkynner lysets budskap er det logikken, vitenskapen, som med hånlatter og spott
avviser dem, og som på alle tenkelige og utenkelige vis motbeviser lysets budskap. Verden vil ikke
godta noe lenger, uten at det er vitenskapelig bevist, uten at det er godkjent av logikkens fremste
representanter. Dermed forblir meningen med livet i mørket; avvist av vitenskapens uvitende fjols,
som ikke evner å se livet i et vidt perspektiv; de ser kun gjennom sine forstørrelsesglass ørsmå biter
av livet, eller gjennom periskop store biter langt vekke fra det; de ser kun tall som stemmer, vesker
de kan analysere eller fysiske gjenstander de kan ta på og undersøke nøye.
Misforstå med ikke; vitenskap er svært positivt og absolutt nødvendig, men vi kan ikke tillate at den
holder Baldr i mørket slik at vår livsgnist slukner og vi dør, visner sakte hen i degenerasjon og
raseblanding. Vi må ønske å leve først av alt, om vi skal ha noe mulighet til å utvikle oss. Det
asiatiske ønsket om å dø for å komme til et fiktivt «paradis» må erstattes med ønsket om å leve her
og nu, og i fremtiden, på vår vakre Moder Jord. Dét er meningen med livet, ønsket om å leve og
utvikles videre her på jorden; hele menneskets foredling.
Ilmr og Njörun
Disse to hører til Nannas krets; Ilmr er duft og Njörun spinnersken som vever drømmer til
menneskene om natten. Om dagen sitter hun los Nanna og hjelper henne med å binde
blomsterkranser og å slynge dem utover jorden. Om natten slynger hun ut sine drømmekranser. Når
de har strikket og vevet og brodert og flettet og virket så legger Ilmr sin duft over blomsterkronen
slik at duften stiger opp og fyller luften med vellukt.
Det er en gammel skikk at møyen på midsommmersdag i middagsstunden fletter en krans av ni
slags blomster, og på midsommersnatt legger hun ni slags blomster under sin hodepute for å
drømme om sin kommende ektemann.