Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)
95
Vikingtiden begynner historisk sett 6. Juni 321 i år 793 da vikinger fra Hörðaland i Norge angriper et
kloster på Lindisfarne («The Holy Island») i England. De hugger ned forsvarsløse munker og
brenner deres kloster, gjør noen til slaver og drukner dem som er igjen. Hvorfor? De kristne og til
dels historien påstår at det var vikingenes barbariske religion, med troen på Óðinn og Valhöll, som
var skyld i deres fremferd og at skipsteknologien i Skandinavia nettopp på dette tidspunktet tillot
slike ferder.
Dette er feil. For det første begynner historien lenger sør, i Tyskland, Frankrike og ennu lenger sør i
Romerriket, for det andre handlet vi i Skandinavia med pikter, som bodde så langt nord som i (det
vi i dag kaller) Skottland, allerede i bronsealderen (1.800-500 år før år null). Da rodde vi langs
kysten. I jernalderen (fra 500 år før til 500 år efter år null) en gang begynte vi å seile over
Nordsjøen med seilskip. Senest tre hundre år før vikingtiden altså. Vår tro på Óðinn og Valhöll har
vi hatt hele tiden. Vi har arkeologiske bevis på Óðinndyrkelse fra bronsealderen og som mytene
viser er vårt livssyn langt eldre enn dette.
Religionskonflikten i Europa mellom germanere og andre begynner når romerne tar opp
kristendommen i seg som et undertrykkelsesmiddel og maktmiddel. Ja, de som hadde en naiv tro
om at romerne tok imot kristendommen fordi de ble frelst av Jesus og trodde på det sludderet de
kristne forkynte må jeg nok skuffe; de forstod at kristendommen var et ypperlig og et godt våpen
for dem til å erverve seg mer makt og landområder, eller rettere sagt; det var det romerne trengte for
å beholde den makten de allerede hadde skaffet seg. Loki – logikken – benyttet seg av det naive og
blinde, dumme og godtroende i mennesket til å drepe Baldr som jeg tidligere har forklart.
Konflikten kommer til Skandinavia når de tapre germanerne i nordre Tyskland, kjent som sakserne,
omsider må si seg slått av frankerkongen Karl «den store». I år 772 hugger han deres hellige tre
Irminsûl 322 ned og 4.500 germanske høvdinger blir myrdet efter å ha blitt lurt å komme våpenløse
til forhandlingsbordet for å diskutere med de kristne. Germanernes ærlighet blir deres bane i
kampen mot de moralsk fordervede kristne. Da er kampen mot Skandinavias Skjold i gang;
skjoldungene på Jylland, Fyn og Sjælland sloss tappert mot frankerne og de nu kristne sakserne. En
lang mur går tvers over Jylland til vern mot de kristne. Fra England sendes misjonærer for å angripe
Sæmings sønner innenfra, misjonærer sendes til Jylland, Fyn og Sjælland 323 og til Sverige fra
Tyskland for å angripe Skjolds og Yngvis sønner innenfra.
Med overveldene odds imot seg går Skandinavia til motangrep med de midler og metoder som er
tilgjengelige og mulige; en del hordalendinger samles under en høvding og reiser en flåte som seiler
mot England og Lindisfarne, misjonssenteret for Norge. Som et lyn fra klar himmel kommer
vikingene, de stormer frem og viser de kristne den respekt de fortjener; døden og brenning av deres
helligdommer. Vikingtiden har begynt.
Årsaken til at vikingene reiste langt og slo seg ned i nye områder er det faktum at samfunnet var i
oppløsning, pengemakten sprette sitt grep om befolkningen, den asiatiske frelsertroen spredde frykt
og terror, vold og grusomhet, umoral og svik. Venner ble til fiender, frender drepte hverandre og
naboen var ikke lenger en man kunne stole på. Mange ville vekk, til nye områder hvor de kunne
leve som før; i omverensstemmelse med naturen, med Moder Jord og den germanske natur. Andre
321 Noen kilder hevder det var 8. Juni.
322 Av saksisk irma, dufte, ange; sul, søyle. Sul kommer av norrønt súl, gotisk saulo og germansk svel/sul. Dette betyr
stokk med kløft i enden eller kløftet tre. Dette svarer til gresk ξυλον, felt tre, byggtømmer og fangeblokk. Irma er
saksernes navn på den åsynjen vi kaller Ilmr (av norrønt ilma, dufte, ange). Irminsûl kan også bety ”den store søyle”
eller ”det store tre” da navnet hører sammen med germansk Irminiaz, som betyr ”den store” – og som er et av mange
navn på Þórr. Den kristne Karl ”den store” hugget dette treet ned i år 772.
323 Navnet Danmark blir gitt landmassene efter at skjoldungene er kristnet. Fra og med midten av vikingtiden kalles da
skjoldungene kirkeherrer av nordmenn og svensker, og deres hjemland kalles kirkeherrens marker. Derav danir
(dansker) av danr, kirkeherre, og Danmark, av danr, kirkeherre og mörk, mark, skog.