Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)
97
Vev og veve, norrønt vefa, flette, slynge, veve og norrønt vefja, vikle, svøpe, spinne, knytte, svarer
til germansk grunnform wabja-. Vever i betydningen lettvint, behendig, kommer av norrønt vafra,
bevege seg hit og dit, svinge frem og tilbake, sideform vafla, vakle, være i travel bevegelse, bevege
seg ustødig, svaie, av germansk wabbôn.
Når første del er forklart beveger vi oss til andre delen av ordet. Norrønt veröld er sammensatt av
ver- og –öld, sistnevnte betyr alder, tidsalder, tid, syklus, manneætt, levetid, og i pluralis mennesker
og folk. Det kommer av germansk aldi-, indogermansk altí- som betyr gammel. Disse er particip til
germansk alan, som betyr vokse opp, som igjen kommer av germansk aliþ-, oppfostre, avle, ale,
føde. Beslektet hertil er latinsk alere, nære.
Vi har da en rekke ord som er beslektet med hverandre i verdslig og religiøs som i filologisk
henseende. Ordet verden får alene og i seg selv en dyp mening og betydning. Dette forteller oss
klart hvilken kunnskap våre forfedre hadde om planeten vi lever på. De viste at den er gammel, at
den roterer og at den har en ende – en gang vil den gå under. Verr-öld kan bety menneskets
tidsalder, den som roterer i sykluser, menneskets nærende vesen, menneskets bosted, den vernende
oppfostrer, o.s.v. Slik ligger oldtidens vitenskap skjult i språket vårt; vi kan slutte at de visste disse
tingene efter hva ordene egentlig betyr. Ellers ville jo ikke de ha valgt nettopp disse ordene for å
beskrive de forskjellige fenomener og gjenstander?
Vi kan til slutt konkludere med at våre forfedre aldri har trodd at jorden er flat. Tvert imot er det de
som senere har studert vår fortid som ikke har forstått noe av våre forfedres livssyn eller språk, og
som ferfor har tillagt våre forfedre et lavere kunnskapsnivå enn de fortjener – et resultat av
«forskernes» eget lave kunnskapsnivå. Forskerne har ikke engang visst hav ordene de bruker
egentlig betyr. Med kunnskap om tyngdekraft (Mjöllnir), ozonlaget (Svalinn), ekvator som
omkranser jorden (Jörmungandr), o.a. skulle det vel si seg selv at de ikke trodde jorden var en flat
skive man kunne dette av. Nok en gang forsøker de uvitende tjenere av degenerasjon – de jødiskkristne
– å trakke livets kultur ned i uvitenhet, hvor de selv befinner seg.
Þulá
Et mytologisk navn på nordboernes hjem er Ultima Thule. Vi kjenner dette navnet fra Pytheas’ (fra
Massilia) reiser til nord omtrent 3-400 år før vår tidsregning. På dette tidspunktet bodde goterne
ennu på svensk område, kymrerne bodde ennu på Jylland i Danmark og finnene (samene) hadde
ennu ikke kommet til Finland og Finnmark fra Aisa. Polybios, Strabo og Plinus gjenforteller alle
stykker av Pytheas skildringer 325 .
Navnet blir skrevet i de eldste kilder med ou (Θουλη). På germansk svarer dette til navnet Þulá, som
uttales Þoulá, og som er grunnformen til norrøn þaul, som betyr snakke seg fast, forsnakke seg og si
for mye. Dette ordet finner vi i ord som þaula-vágr, som betyr en fjord, eller vik, som er lett å bli
låst fast i og som er vanskelig å komme ut fra. Løst oversatt blir da Thule de trange fjorder, et navn
som vel neppe kan sies å være annet enn svært betegnende for norskekysten. Ultima betyr det
ytterste.
Når den første rasens hjem kalles Ultima Thule (det ytterste Thule) skyldes det at Norge var det
landet som lå ytterst i nord, og som dermed gav navn til det området skyggeformene oppholdt seg i,
ved Nordpolen. Þaul kan lett bety botn, som i enden av en fjord, og betegner da også verdens ende i
nord, før den går over til himmelen; den ytterste ende.
325 Sammendrag av kilder og litteraturliste kan finnes i Fridtjof Nansens bok ”Nord i Taakeheimen”, Kristiania 1911
(engelsk tittel ”Northern Mists”, utgitt London 1911).