Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)
47
kastet hammeren mot Hrúgnir som kastet sin brynestein tilbake mot Þórr; de møttes i flukt og
stenen knuste. Slik er alle brynefjell skapt. En del traff Þórr med en slik kraft at han falt i bakken.
Hammeren traff Hrúgnir i hodet så det knuste i tusen biter, men kroppen falt over Þórr så foten lå
over halsen hans.
Þjalfi hadde ikke noe problem med å felle Mökkrkalfi, og han falt med liten heder. Han gikk så til
Þórr for å få bort foten fra halsen hans, men klarte det ikke han heller. Ikke de andre æsene som
kom efterhvert klarte dette, før Þórs sønn, Magni, som Járnsaxa hadde født tre dager tidligere, kastet
Hrúgnis fot bort og sa at det var synd at han ikke hadde kommet før, for denne jötnen skulle han ha
slått i hjel med bare nevene. Þórr satte seg så opp og hilste kjærlig på sin sønn, og ville gi ham
hesten Gullfaxi. Óðinn likte ikke dette og mente at han heller burde gitt denne ypperlige hesten til
sin far.
De drog så hjem, men brynebiten satt ennu fast i Þórs hode. Det kom da en völve, kalt Gróa 222 ,
Örvandill 223 den frøknes kone. Hun sang galdrer over Þórr og brynesteinen begynte å løsne, men da
han merket det ble han så takknemlig at han ville belønne Gróa og fortalte om hvordan han hadde
vadet nordenfra over Élivágr med Örvandill i en kurv på ryggen fra Jötunnheimr. Den ene tåen
hadde frosset og de hadde brutt den av og kastet den opp på himmelen for å lage en stjerne av den.
Det ville nok ikke vare lenge, mente han, for Örvandill kom hjem. Men da ble Gróa så glad at hun
glemte alle sine tryllesanger og stenen ble ikke løsere, og sitter ennu i hodet på Þórr. Derfor skal
man ikke kaste brynestein over gulvet, for da rører den på seg i hodet på Þórr.
Vi har her en skildring av lynilden som slår ned i berget og slår sprekker i det. Þórr sprenger fjellet
for å bane vei for åkerdyrking. Mökkrkalfi er leirefjellet som omhyllet av tåke og rennende av vann
kultiveres av den arbeidende mann, åkerdyrkeren – Þórs tjener. Þórr er jordens sønn, og
brynesteinen som sitter i hans panne er alle som stikker opp av jorden. Vekster som gror i marken
kan løsne på steinene, mel vil ikke løfte dem helt opp og vekk fra jorden. Örvandill bæres i en kurv
over vinteren av ham; plantelivet bevares i jorden vinteren over. Spiren som våger seg ut for tidlig
vil fryse til is og brekkes av. Iskrystallene den blir til kan lett kalles stjerner.
De veldige steiner som ligger rundt på marken, over Þórs hals må fjernes med rå styrke og
redskaper. Magni er den rå styrken, som født av Járnsaxa fjerner denne foten. Åkerdyrkingens gud
omfavner selvsagt den sterke bonde med jernredskap i sin hånd. At han får den gylne åker
istedenfor Óðinn sier seg selv.
Þórr og Geirröðr
Loki var en gang i Friggs falkeham og var ute og fløy og moret seg. Han fløy til Geirröðsgård hvor
han så en stor sal. Han satte seg og så inn gluggen, men Geirröðr 224 fikk øye på ham og befalte en
av sine menn til å gripe fuglen og bringe den til ham. Veggen var så høy at mannen hadde store
problemer med å komme opp til fuglen. Dette syntes Loki var festlig og han ventet tålmodig med å
stikke av til mannen kom helt opp til ham. Da denne grep efter Loki bredte han ut vingene sine og
tok sats, men han hang fast og mannen fikk fanget ham.
Han ble så ført frem for Geirröðr og da denne så øyne hans forstod han straks at det var et
menneske. Da Loki holdt seg taus og sa ingenting ble han låst ned i en kiste. Han ble holdt der i tre
måneder, uten mat. Loki innrømmet endelig hvem han var, og for å redde sitt liv måtte han sverge
til Geirröðr at han skulle få Þórr til gården hans, uten at han tok med seg hverken hammer eller
styrkebelte.
222 Av gróa, gro, vokse, grødes, bli leget.
223 Av ör, pil; vendill, grein, stav.
224 Av geir, spyd, odd, spiss ting; hröðr, et navn på ilden.