Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

Recommendations

Info

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X) 108 partnere, og like dan Sóls maskuline aspekter på Sunnadagr. På Freysdagr feiret man også Freyja, på Þórsdagr feiret man også Sif, på Óðinsdagr feiret man også Frigg, på Týsdagr feiret man også Jörð og på Mánadagr feiret man også Skaði – og alle disse guddommers mange forskjellige sider igjen på deres respektive dager. Deres barn, tjenere, søsken, ektefeller og foreldre, ble feiret på deres dager. Sunnadagr er en dag for solen. Vi vet at også Freyr er en solgud, at Óðins øye er solen, at Týs ene håndflate er solen, at solens hete er Loki, m.m. Som Sóls egentlige maskuline motpart regner vi derimot Baldr. Austr (Austrôn) er også en gudinne som skal feires på Sunnadagr. Giftemål foretas på Freysdagr, ellers var Sunnadagr som den er i dag en helligdag hvor man ikke skulle arbeide. Festen av Sól startet gjerne på Laugardagr, og varte helt til Sól stod opp i øst om morgenen på Sunnadagr. Før som nu startet det nye døgnet ved midnatt. Valknuten Et symbol vi kjenner fra eldgammel kunst er Valknuten. Den består av tre trekanter som er flettet inn i hverandre, slik at alle trekantene henger sammen. Dette symbolet blir som oftest vist sammen med bilder av Óðinn. Det har derfor blitt tolket som et Óðinn-symbol, en galgeknute til bruk i initieringsritualer. Valknuten viser oss de tre triangler som alle er flettet inn i hverandre; ingen står alene og alle er en del av ett symbol. Dette er skjebnegudinnene. En trekant for fortiden (Urðr), en for nutiden (Verðandi) og en for fremtiden (Skuld). Fortiden står ikke alene, uten en nutid finnes ingen fortid, og da heller ikke en fremtid. Nutiden står ikke alene, da den ikke finnes uten en fortid, og heller ikke uten en fremtid. Fremtiden finnes ikke uten en nutid eller en fortid. De er alle viklet inn i hverandre og ingen kan løses fra de andre. Fortid, nutid og fremtid er ett. Hver skjebnegudinne har tre sider, vist ved trianglenes tre kanter. En for guder (ånd), en for alver (sjel) og en for dverger (kropp). Sammen utgjør dette ni skjebnegudinner. En for hver måned i mors mage. Tallet ni er det fullkomme tall. I det finnes alle andre tall (jfr. regelen om at ni er det høyeste tall 10 er ikke et tall, men 1 + 0 = 1, akkurat som 11 er sammensatt av to enere [1 + 1 = 2]). Navnet Valknute kommer av betegnelsen Vala på spåmøyer og kvinnelige ånder som styrer skjebnen. Betydningen er at vi er bundet av vår skjebne, med en Valknute. Siden Óðinn er dødens gud, settes tegnet ofte i forbindelse med ham.
© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X) 109 Hesten Hesten har en svært sentral rolle i vår kultur og spiller svært ofte en rolle i mytene. Sól og Máni trekkes over himmelen av hester; Gná sendes ut av Frigg til forskjellige verdener på en hest som farer frem gjennom luft og vann; Óðinn rir om kapp med Hrúgnir; Mökkrkalfi får et hestehjerte da han blir sendt til tvekamp mot Þjalfi; Baldr blir gravlagt sammen med sin hest; Hermóðr rir til Hel på Sleipnir; Hels hest har kun tre bein; Loki forvandler seg til en hoppe og føder Sleipnir; solnedgangen er en hest med navn Blóðughófi; Yggdrasill beskrives som Óðins hest. Videre nevnes hesten i sammenheng med at Nøkken om dagen tar form som en hvit hest; Ásgarðsreien symboliserer fire menn en hest med åtte føtter ved at de bærer et hestehode på en stang; i spissen for gravfølget skal den dødes hest gå, før den slaktes på den avdødes gravhaug, eller legges på bålet med ham; hesten er viet til Freyr og brukes i hellige sammenhenger til spåing; runetegnet Perþ forbindes med en ferd på en hest til den andre siden; runetegnet Ehwaz assosieres med solens ferd over himmelen og står for hester. I folketroen er hesten synsk og kan se spøkelser, underjordiske og skrømt. Den kan også forutse naturulykker som stein- og snøskred og været. Jo mer urolig den er jo styggere vær blir det. Den knegger om bruden i brudefølget ikke er jomfru og vet hvem som er den neste som skal dø; starter den med høyre fot når den kjører lik skal et mannfolk på gården bli den neste, starter den med venste blir det en kvinne. Seidmenn er gudenes tjenere, hestene er gudenes fortrolige. Siden hestene har overnaturlige evner til å finne vei i ånderiket skal de velge offersted. Det sted hesten velger å gå til skal æsenes hov stå, der den velger å drikke skal vanene feires. I julen skal det arrangeres hesteløp, såkalte skeið (løp, renn). Hestene skal samles og fra gården skal de løpe om kapp til den hellige kilden. Her skal de få drikke. Vinneren av dette løpet er den helligste hesten og eieren av denne hesten het det fikk rik grøde høsten efter. I de eldste tider var dog hestene felleseie. Efter løpet red de over åkrene og om hus hvor de fikk øl og annen traktering. Det var også vanlig å sette ut nek til hestene, slik at de kunne spise seg mette. Det het da at man satte ut nek til Sleipnir, som de gjorde i Skåne og Bleking til langt ut i hostorisk tid. Vinnerhesten ble så ofret til Sól, og ble spist. Den ble ofret for en rik kornavling i det kommende året. Under disse hestekampene – løpene – ble hestene utstyrt med horn i form av sigder eller ljåer. Dette fordi de rir for grøden og høsten. Av denne grunn finner vi en rekke hester avbildet med horn på helleristninger og annet. Det er ikke okser, men hester med påsatte horn. Fruktbarhetshester. Hesten har dog flere roller i vår kultur. Den som vet å lese hesten kan spå i fremtiden og få svar fra gudene. Skal menn eller en mann velges ut blant mange skal alle legge ned sine spyd. Den hvite, hellige hest skal så føres over spydene av presten, og den mann eller de menn hvis spydskaft hesten trakker på skal velges ut. Hesten vet hvem som duger best, eller hvem gudene krever. Som i sagnet om bruden og hennes jomfruelighet kan hesten vite om mennesker taler sant eller ikke, eller om de er ærbare eller ikke. Går den over en manns spydskaft med høyre fot først har han rett eller har talt sant, går den med venstre fot har han feil eller har løyet. Blir hesten urolig og knegger og pruster i nærvær av et menneske har han urent mel i posen og tenker svikefulle tanker. En annen måte å spå på foregår slik; hesten gis en slurk melk fra en skål – et symbol på Urðarbrunnr – eller fra en hellig kilde og slippes så løs. Rir den mot øst eller syd betyr det lykke. Rir den mot nord eller mot vest er det derimot mer betenkelig. Den samme formen for spåing gjelder for fugler. Letter en fugl kan man se på hvilken retning den flyr mot om det varsler lykke
Page 1 and 2:
Varg Vikernes «Germansk Mytologi O
Page 3 and 4:
© & ® Varg Vikernes © & ® 2000
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58: © & ® Varg Vikernes © & ® 2000
Page 107: © & ® Varg Vikernes © & ® 2000
show all

Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?