Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)
60
Han viser henne så sverdet sitt og truer med å bruke det om hun ikke blir med ham til Freys hall. Da
hun fremdeles avviser ham tyr han til galder og risser runer, mens han slår henne med en frisk og
sterk grein. Han synger at hun aldri skal få seg annen ektemann enn et stygt og kaldt troll, hennes
drikke skal være geitepiss og hennes sinn skal plages av sinne, rasende lyst og evig uro, hvis hun
ikke gifter seg med Freyr.
Da lover hun Freyr sin kjærlighet, og hun lover å unne ham hennes elskov i lunden Barri om ni
netter. Skírnir bringer nyheten til Freyr, som utbryter;
Lang er en natt,
lengre er to,
orker jeg tæres i tre?
Ofte en måned
Syntes meg kortere,
enn en halv av disse lengselsnetter.
I den jordiske tolkning av denne sangen er Gerðr sæden, Skírnir den luft som kommer med
solskinn. Hyrden i høyet den som allerede vet hvordan man skal så og høste, og de to hunder som
vokter grinden kliet som verner om hveten. Jorden med den nedlagte sæd motstår Freys
omfavnelse; hans sendebud Skírnir, som driver sæden frem for lyset, lover henne forgjeves høstens
gylne akse og den av overflod dryppende ring som hun har i sin jötunnatur, som ennu ikke er
besjelet av den guddommelige ånd. Hun har ingen anelse om den herlighet som med Freys elskov
kan bli henne til den. Skírnir må true henne med at hun for alltid vil bli frostens brud og aldri føle
omfavnelsens glede, om hun ikke blir Freys brud. Hun overgir seg til ham, og de favnes når
knuppene bryter ut i lunden. Barri betyr bar, spire og løv, men da korn hos gudene kalles barr passer
denne beskrivelsen ennu bedre her.
Som fredsgud har Freyr intet sverd å stride med, den gjennomtrengede solstråle har han gitt Skírnir.
Under Ragnarök må han bruke et hjortehorn som våpen. Hjortehornet som med sine bestandig
frembrytende tagger er et bilde på naturens utskytende fruktbarhet (flodene som med sine mange
armer utbrer seg fra himmelen til underverdenen, utringer derfor også en hjorts horn). Bildet er her
tatt fra dyreriket og anvendt på planteriket, som på samme måte deler seg i det uendelige.
I den himmelske tolkningen er Freyr solen, Hliðskjálf er solens zenith. Når Freyr setter seg i
Hliðskjálf så er han en bisol. Den skinnende nymfe han ser er aurora borealis 252 som fødtes i
jötnenes rike mot nordpolen. Freyr besøker henne ikke selv, da solen ikke kan trenge frem til de
nordlige strekninger på den tid. Men han sender Skírnir; den klare luft, og gir ham sitt sverd,
soltrålen. Siden Skírnir beholdt sverdet har solstrålen kun vist seg i den klare luft derefter. Møtet i
lunden sikter til at sommerens egentlige herredømme først begynner efter at dagens skinn i ni netter
ikke helt er forsvunnet fra himmelhvelvingen.
Freyja
Freyja 253 er elskovsgudinnen i den germanske gudeverden, gudinnen for kjærlighet mellom mann
og kvinne. Hennes vesen er skjønnhet, ynde, elskovens stille lengsler, dens henrykkelse og gråt. På
den andre siden er hun den brennende ild i hjertet som bryter ut i ville flammer. Hun er den mest
berømte av alle gudinnene og den ypperste efter Frigg. Fra hennes navn kommer betegnelsen Frue
som brukes på ærbare, mektige kvinner. Hennes hjem heter Folkvangr. I den står hennes sal,
252 Nordlyset.
253 Av frjá, elske; frîa, fri. Samme betydning som Frigg. Germansk navn Frijô som betyr ektefelle, den elskede, av
germansk stamme frîja-. Navnet betyr også frue av germansk fraujôn.