Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com
Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com
Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)<br />
69<br />
vokter, den glade Eggþés 292 , og slår på sin harpe. Han er den hylende storm som farer gjennom<br />
skogen. Nærmest ham i fugleskogen galer den fagerrøde hane som heter Fjalarr 293 . Hos æsene galer<br />
hanen Gullinkambi 294 så alle heltene våkner, og en sotrød hane galer hos Hel; slik kalles alle til strid<br />
når Ragnarök kommer. Når hanen galer bryter ilden ut; Fenrir og Loki kommer seg løs fra båndene<br />
de har vært bundet med.<br />
Igjen har vi tallet tre i mytologisk betydning; tre haner som galer. En i himmelen, en på jorden og<br />
en i underverdenen. En hvit hane, en rød og en sort.<br />
Så kommer Fimbulvinteren, den lange og harde vinteren som varer i tre år; snøen fyker fra alle<br />
verdenskanter, sterk frost og skarpe vinder hersker og intet har godt av solens skinn. Vintrene følger<br />
efter hverandre uten at det er sommer imellom. Over hele verden hersker det store kriger; brødre<br />
feller hverandre for gjerrighetens skyld og ingen skåner selv sine fedre eller brødre. Frender<br />
ødelegger deres slektskap. Jorden rister, luften fylles med udyr og intet menneske viser skånsel mot<br />
andre. Det er hardt i verden; hor, økestid, sverdtid, skjold kløyves, trærne rives opp fra jorden med<br />
røttene. Det er vindtid og vargtid før denne verdensalder styrter sammen. Havet fosser opp på land.<br />
Skapningens skog antennes ved det gamle Gjallarhornet. Heimdallr blåser høyt i hornet, Óðinn spør<br />
Mímir om råd. Garmr gjør høyt foran hulen sin, bånd brister og ulvene farer frem med Fenrir i<br />
spissen; underkjeven hans er ved bakken mens overkjeven er ved himmelen så han gaper over hele<br />
verden, flammer står ut av hans øyne og nesebor. Yggdrasill skjelver og det gamle tre sukker.<br />
Jötnene farer frem; østenfra aker Hrymr 295 med skjold foran seg over de svulmende bølger,<br />
Jörmungandr velter seg i sin styrke, ørnen skriker og sliter i lik, fra syd farer Múspells skarer<br />
fremover ned fra en sprekk i himmelen, over havet og gjennom ilden. Skipet Naglfar 296 kommer<br />
løs; Loki er styrmann. Alle jötnene farer frem i fylking mot Ásgarðr. Surtr kommer fra syd med den<br />
ødeleggende flamme og hans sverd skinner som en sol, men når de rir over Bifröst brister den. Fjell<br />
revner, jötunnkvinner styrter ned, mennesker dør og himmelen kløyves. Dvergene stønner foran<br />
sine steindører.<br />
Da kommer Hlyns 297 andre sorg (Baldrs død var den første), når Óðinn reiser for å stride mot ulven.<br />
Men Óðinn må falle på Vígriðr 298 og Víðarr, hans store sønn, hevner sin far og gir Fenrir banesår;<br />
han setter sin sko i underkjeven, tar tak i overkjeven med hånden og river den i stykker. Da kommer<br />
Þórr, og han feller Jörmungandr, men kun ni skritt går han efterpå før han segner om død av ormens<br />
gift som den har sprutet ut over verden, i hav og luft. Freyr sloss mot Surtr, men faller; han savner<br />
sitt sverd. Loki farer frem mot Heimdallr og de dreper hverandre. Jötnene møter einherjene; begge<br />
sider har store tap og det ender uavgjort. Týr møter den veldige Helhunden og de dreper hverandre<br />
de også. Derefter slynger Surtr sin ild over hele jorden slik at verden brenner. Solen sortner, jorden<br />
synker ned i havet, fra himmelen forsvinner de klare stjernene, dampen står opp fra verdenstreet og<br />
flammene slikker opp mot himmelen.<br />
Gudene vet at de skal dø, og flott pyntet rir de inn i striden. Selv den vergeløse Freyr som ikke<br />
engang har et våpen rir inn i striden og stiller seg åpent frem i kampen. Å dø er deres skjebne.<br />
Det er en grunnlov i naturen at enhver skal ødelegge sitt eget verk; deri består forgjengeligheten.<br />
Fra Múspells sønner ble sol og måne og stjerner til. Fra rimtussene utgikk vannet som størknet og<br />
292<br />
Av egg, egg, kvass kant, om tveegget sverd og egg (fugleegg); þés, tjener. Nyere form av ordet, egðir, betyr også<br />
ørn.<br />
293<br />
Av fela, gjemme, skjule, tiltenke, overgi, sette bort.<br />
294<br />
Av gullin, gyllen; kambi, (hår)kam.<br />
295<br />
Av hrymr, veik, svak (helst av alder).<br />
296<br />
Av nagl, negl; far, skip, farkost.<br />
297<br />
Av hlynr, lønn (tre). Annet navn på Frigg.<br />
298<br />
Av víg, drap, strid; riðr, det å ligge på vippen, veiing. Dette er sletten hvor kampen raser. Den er hundre raster vid til<br />
hver side.