© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X) 10 Dvergene 56 er kjent for å kidnappe mennesker i skjul av tåken. Unge piker som kommer bort i tåken har ofte blitt borte for alltid. Andre er senere blitt funnet igjen i gjel og sprekker i bakken. Når man roper imellom fjell svarer de. Derfor kalles ekkoet for dvergmæle. Dvergene er jordens mineraler og edle metaller, som blir til vakre alver når de tas frem i lyset. Loki er forbundet med dvergene fordi han er flammen som trengs i bearbeidelsen av metallene. Ívaldr, Iðuns far, og Ívaldi 57 – hvis sønner kalles svartalver – er den samme. Iðuns foryngende frukt, Sífs hår, Óðins Gungnir 58 og Freys Skíðblaðnir 59 , er alt alvenes frukter; frukten lysalvenes, og de andre tingene svartalvenes frukter. Brokkr og Sindri 60 smir Freys galt Gullinbursti (med bust av gull), Óðins ring Draupnir (drypperen), og Þórs hammer Mjöllnir (knuseren). Dáinn og Nabbi 61 smir Freyjas galt, og Fjalarr og Gjalarr 62 som drepte Kvasir smidde skaldmjøden. Det er tre høvdingætter blant dvergene; Mótsögnis, Durins og Dvalins. Fra Dvalinn stammer Lofarr, og fra ham igjen ættefedrene Álfr og Ingi, som begge hevet seg opp fra dypet som alver og ble opphav til paret Freyja-Frey (barn av Njerð og Njörðr, som igjen er barn av Fjörgyn [Jörð] og Fjörgynn. Det er jordens fruktbarhetsguder). Dette er vanenes opphav 63 . Parene Freyja-Freyr 64 , Njerð-Njörðr 65 og Fjörgyn-Fjörgynn 66 er forskjellige manifestasjoner av de fruktbare sidene ved vår planet. Siden naturen er både kvinnelig og mannlig er den delt inn i par av 55 Av gimr, Edelstein; hlé, ly, livd, opphold, minking; læ, skade, ødelegging, ulykke; edelsteinens ødelegging, hvilket betyr et nivå hvor mennesket har hevet seg opp over det nedrige begjær efter gull og edelstener, materielle verdier. Gimlé er stedet hvor alt slik er ødelagt. Ligger i Miðgarðr. 56 Av hunkjønnsformen dyrgja som kommer av dyrr, dør, døråpning, gang, forstue; gjá, gjel, kløft, revne i jord eller fjell. Angelsaksisk dveorg, gammelhøytysk tzwerg, norrønt dvergr. Betyr åpning i jorden eller i fjell, som henviser til dvergenes hjem, under bakken, i stein og jorden. Dvergr kan også bety en kort stolpe under takåsen; verg, stolpen i den forreste del av plogen. Av germansk stamme dwerga- som hører til roten drug, sansebedrag, synsforblendelse eller skadelig vesen (draug), 57 Ívaldr og Ívaldi av ívaðr, gå rett frem som i drømme. Henviser til frøets gange, dets flukt med vinden. Iðunn av ið, gjerning, verk; unnr, bølge, båre. Frøet bare lar seg føre frem, uten tanke eller evne til å påvirke flukten på noen måte. Iðunn er verket som blir båret frem av dette, frøet som har landet og har funnet jord å vokse i blir til vekster i naturen; frukter, nøtter og bær fra naturen er følgelig Iðuns frukt (benevelsen epler er fra nyere tid, det skal egentlig være frukt, i utvidet betydning, hvilket betyr at det inkluderer frukt, grønnsaker, bær, sopp, nøtter og andre spiselige ting). 58 Av gungnir, ginger. Egentlig tanken som gynger frem og tilbake før den bestemmer seg. 59 Av skíð, skie, ski til å renne på, køyvd ved; blað, blad, flak, hjørne. Blaðnir blir den som lager blad. En kongle, som består av mange biter ”kløyvd ved” og som bær Freyr (frø) i seg. Den har evne til å bli svært stor (et fullvoksent tre), og alle gudene kan få plass i det, både Loki (flammene som brenner det), Óðinn (ånden som sitter under eller i det og tenker, eller som henger seg i det for å finne hemmelighetene fra den andre siden), Bragi (dikteren som sitter opptil det og dikter), Forseti (som står på dets røtter og taler til tinget), Freyja (det elskende par som legger seg i dets skygge), Nanna (de lekende barn som klatrer i det og plukker dets blomster), og så videre. Treet vokser opp fra jorden, og det heter derfor at det gis av jorden, og nettopp til Freyr, som er alvenes øverste herre. 60 Brokkr, av brák, bråk; Sindri av sindra, sprute gnister. Blåsebelgen som spruter gnister og varmer jernet slik at det kan behandles. 61 Dáinn, død, avliden, fallen (ledig) arv; Nabbi, ukjent betydning. 62 Fjalarr av fjalr, fjøl. Flertallsform fjøler. Gjalarr av gjallr, skarp, gjennomtrengende (om lyd), bjart, klar, blank. 63 Mótsögnis kommer av mot, stempel, bilde, merke, tegn, utseende, skapning, form, måte, vis; sogn, følge, flokk av folk, utsagn, fortelling, det å si noe, tale. Durinn av dúrr, blund, lur; durinn betyr utvilt. Dvalinn av dvaliðr, form av dvelja, hefte, sinke, forhindre, utsette, drøye, holde seg et sted. Lofarr kommer av lofa, å love, å gi tillatelse til. Álfir av å ala, nære (som gresk αλφω, αλπνος), som betegner naturens fødende nærende, utviklende krefter. Ingi av ynni, å elske. Den første høvding er en mengde, en stor masse. Den andre den bearbeidede masse, og blir beskrevet som utvilt. Så kommer den siste ætt, som ikke kommer seg noen vei før den får tillatelse til å la den nærende massen blande seg gjennom parring, og dermed frembringe liv og vekster i og fra jorden. 64 Av frjá, å elske. Disse to navn betyr frue av germansk fraujôn og herre av germansk fraujan/frawan. Andre navn på Freyr betyr det samme, som Ingi, av ynni, å elske. 65 Njerð av ner, nedre; eið, eid (landtunge mellom to elver, fjord). Njörðr er hankjønnsformen av det samme. Er det samme som de greske nereider (havnymfer). 66 Fjörgyn(n) av fjör, liv, livets høysete (hjertet); vin, gotisk winja betyr beite, naturlig eng. Fjörgyn er et annet navn på Jörð. Navnet kommer opprinnelig fra gotisk fairguni av indogermansk perkunia som betyr fjell/berg (keltisk ercunia).
© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X) 11 guder, fremfor bare én gud av ett kjønn. Førstnevnte par er skogens fruktbarhetsguder og den dyrkende åkerens guder. Andrenevnte er vannets fruktbarhetsguder, havets, innsjøens og elvens. Svanene er alver som har tatt på seg sin vakre fugleham. Sistnevnte er den åpne marks fruktbarhetsguder, beitet og den ville engen med korn, men også fjellets fruktbarhetsguder. Om et menneske legger seg til å sove ved en elv eller et vann, i en gammel skog, en sommerkveld, vil alvesangen og deres livlige harpeslag høres av ham. Om den usigelig vakre alvepiken, smukk som en lilje, hvit som sne, med en lokkende og livlig røst, ønsker å forbindes med mennesket, da vil hun flyte med solstrålene inn en eller annen åpning i huset. Der vil hun gifte seg med mannen, og avle barn med ham. Hun vil forsvinne like plutselig som hun kom, om hun blir lei eller lengter tilbake til sin verden. De små alvene med vinger (veps, bier m.m.) skal man ikke røre. De kan bringe sykdom, eller man kan få slag. De skyter små piler med sine buer, og dem som treffes blir alvevill (ellevill). Alvene danser i måneskinnet, fra solnedgangen til hanegal, på enger og høyder, i grønne lunder og daler. Om morgenen kan man se deres spor i duggen på bakken. Det er farlig å sove i alvenes rike om man har elskov i tankene. Man forføres til alveriket, og når man kommer ut derfra har man mistet sansen for verden vi mennesker lever i. Det er videre farlig for kveget å gresse der alvene har spyttet på bakken, men om man ber alvene fint om tillatelse kan man la kveget gresse mellom alvekongens blomster, som er store og av blå eller hvit farge. Alvene er hule i ryggen så de liker ikke å bli iakttatt bakfra. Dette kommer av at de gamle døde trær i skogen, som er hule, blir levende om natten og går rundt om. Disse trærne kaller vi Enter. Om noen vil stjele ved fra skogen brekker de armer og ben på tyven. Man skal knele for trærne om man vil felle dem, og tiltale dem som levende vesener. Med bøyd hode skal man be om tillatelse til å ta noe fra skogen. Alvene er skogens beskyttende ånd som skal respekteres og behandles med ærefrykt. Om andre vetter (vesener) kan det nevnes at dvergen Alvíss (altvitende) har reist gjennom alle ni verdener og har lært alle vesener å kjenne. Det er gode vesener og usle. Landvetter skjermer landet mot fiender. Å reise nidstang heter det når en reiser en stang med et hestehode på. Den skal rettes mot noen, med den hensikt å jage bort deres gode beskyttende vetter – enten det er menneskers eller lands, eller annets vetter. Av skytsånder finnes tomtevetten (som de kristne kaller nissen) og slike som følger hvert menneske, som en åndelig tjener. De skjulte vettene kalles huldrer, og andre tröll – som er store, beksorte, og farlige for folk som ferdes i skogen. I vannet finnes marmenn og markvinner (havfruer); de har underkropp som fisk. I sjøer og elver finnes nikr (nøkk), og om dagen tar noen av dem form som en hvit hest, men når solen går ned løper den til sitt hjem igjen; til kilden. Den siste vette jeg skal nevne, er mara (maren). Hun plager dem som sover; trakker på dem og rir på dem. Derav ordet mareritt. Æsir Ordet ås kommer av norrønt áss flertall æsir 67 , som kommer av det urnordiske ans (som kommer av germansk ansuz), som betyr munn, eller elvemunn, ånde, blåse; en kilde til guddommelige ytringer. 67 På angelsaksisk ôs, flertall ése.
Change language