Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)
27
største skaper- og dikterevne. Medvind og vind i seilene – medgang – gjør oss ikke produktive, noe
nye bekymringer tvinger oss til å være. Hvis ikke vi er det vil det koste oss livet.
Óðinn drog hjemmefra og kom til et sted hvor ni treller stod og slo høy. Han tilbød seg å kvesse
ljåene deres, og da de takket ja tok han frem brynesteinen fra beltet sitt, og brynet ljåene. De var
svært fornøyde med ljåene og syntes de var mye bedre, og spurte om de fikk kjøpe brynesteinen av
ham. Han ville imidlertid ha god betaling, og da alle ville ha den kastet han stenen opp i luften. Alle
ville gripe den og det endte slik at de skar strupen over på hverandre med de kvasse ljåene sine.
Óðinn er en mester også i poesiens ytre; han har en ypperlig brynestein. Han eide allerede den ytre
ferdighet men ville nå det som var høyere; den indre begeistring. Det hadde trellene ikke forstått
noe av. De går og slår høy, og friske gress gjør de til tørre strå, og setter livet til mens de griper efter
steinen; det er de dårlige mekaniske diktere som forgår i deres higen efter kunstens ytre former.
Deres livsgjerning er å slå høy.
Óðinn søkte seg nu til et natteherberge hos jötnen Baugi 151 , Suttungs bror. Baugi klagde sin nød for
Óðinn; hans ni treller hadde drept hverandre, og han visste ikke hvordan han skulle få tak i nye
arbeidsfolk. Óðinn kalte seg Bölverkr 152 for ham, og mente at han kunne gjøre jobben for ni mann,
selv om det var et slit og strev, et svært verk, men kun om han fikk en drikk av Suttungs drikk.
Baugi svarte at han hadde ingen rådighet over den, Suttungr ville ha den selv, men han lovet å
hjelpe Óðinn, dra med ham og forsøke om de kunne få den. Om sommeren utførte Óðinn ni manns
verk for Baugi, og når vinteren kom krevde han sin lønn. De drog av sted sammen og Baugi fortalte
Suttungr hva de hadde blitt enige om, men Suttungr avslo blankt og de skulle ikke få så mye som en
dråpe av mjøden.
Nu måtte de finne en listig måte å få tak i mjøden på. Han drog frem en bor, kalt Rati 153 , og ba
Baugi om å bore et hull i fjellet. Baugi gjorde det, men da Óðinn blåste inn i det kom sponet ut
igjen. Han forstod da at Baugi hadde tenkt å svike ham. Baugi fikk bore igjen, og denne gangen fløy
sponene innover. Óðinn gjorde seg om til en orm, og forsvant inn i hullet – for å komme til
Gunnlöð. Baugi stakk efter ham med boret, men nådde ikke å treffe ham før han var gjennom.
Her var vi igjen Óðinn som verkmann, poesien er et verk, å dikte heter å yrkja, yrke. Han går i
tjeneste hos Baugi som er en motsetning til Suttungr. Baugi var trellenes herre, altså sterk kun i de
ytre ferdigheter – hvor Óðinn viste seg som den ypperste. Han var like flink som ni andre til
sammen. Suttungr derimot – som besitter drikken – var ikke fornøyd. Baugi som stikker med boren
efter Óðinn er den misunnelige trell, som ikke unner en manns oppstigning til noe høyere.
Óðinn gikk så til Gunnlöð 154 . Hun var trassig og ville sloss, men han myknet henne opp med galder
og sov med henne i tre netter. Første natten drakk han opp det som var i Óðrœrir, neste natt det som
var i Boðn og tredje Són. Da han hadde all mjøden forandret han seg til en ørn og fløy hurtig bort.
Da Suttungr så ørnene tok han på sin egen ørneham og fløy efter.
Da æsene så Óðinn komme flygende satte de kar ut på tunet for Suttungr holdt på å ta han igjen.
Han kastet opp all mjøden i karene, men da Suttungr kom for nær lot han noe av mjøden komme ut
bakveien. Det brydde ingen seg om; hvem som helst kunne få det, og det heter at de dårlige skalder
har drukket av denne mjøden. Óðinn gav æsene og de menn som kunne dikte all mjøden, og derfor
heter diktkunsten Óðins gave eller æsenes drikk.
151
Av baugr, noe bygd, ring, hank, ring av gull eller sølv, hellig ring eller en bestemt bot betalt til kongen. Bøter for
manndrap.
152
Av böl, skade, ulykke, noe vondt; verker, verk, pine.
153
Av rata, fare av sted eller rundt om, komme ut for, støte på, treffe, finne, falle, ramle.
154
Av Gunnar, strid, ufred; löð, innbyding.