Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)
52
Da gudene var ferdige med sin herdingsprosess på dette trinnet hadde de utviklet en ny rase, den
fjerde, atlantiske rase, som lærte agglutinerende språk. Mens den første rase regnes som Ymis ætt,
den andre som Gymis ætt og den tredje som Skrýmis ætt, så regnes den fjerde rase som Hymis ætt.
Lemurias kontinent gikk så under for mellom 63 og 9 millioner år siden. Myten om Skrýmir som
kaller seg Útgarðsloki er altså myten om Lemuria hvor den tredje rase utviklet seg og som i
prosessen går under. Kontinentet delte seg, og med tiden havnet landsmassene i den posisjonen de
er i dag. Av den grunn vil Þórr aldri igjen komme inn i Útgarðslokis borg. De beste ble utviklet til
den fjerde rase, mens de øverige ble drevet vekk. De blandet seg med dyr på Sumatra og i Afrikas
jungel. Her oppstod de degenererte rasene, fra restene efter den tredje rase og dyr. Homo habilis,
homo erectus, homo sapiens, alle de andre kjente degenererte menneskerasene og apne oppstod fra
disse.
Efter at gudene hadde utviklet denne primitive fjerde rasen reiste de tilbake til sitt hjem i stjernene
for å vente til neste rase var klar til å videreutvikles til den femte, ariske rasen – Heimdalls ætt, den
egentlige menneskearten slik vi kjenner den.
Þórr og Miðgarðsormr
Gudene holdt gilde hos Œgir og ble ikke mette. Årsaken var at kjelen de hadde var ikke stor nok.
De bad derfor Þórr om å skaffe en ny kjele til dem. Hverken æser eller vaner ante hvor de skulle få
tak i en stor nok kjele før Týr steg frem og fortalte om Hymir som bodde østenfor Élivágr ved
himmelens ende. Han hadde en kjele som var både dyp og sterk nok.
Týr og Þórr drog så av sted og reiste til de kom til Egill, Þjalfis far. Der lot de bukkene stå og drog
videre til Hymis hall. Her fant Týr sin bestemor, en jötunnkvinne med ni øyne 229 . Hans mor som
også var der, en datter av Hymir, var en gylden kvinne med hvite øyenbryn og hun bragte ham en
drikk. Hun rådet sine gjester til å skjule seg under kjelene i hallen da hennes mann til tider var barsk
mot fremmede. Hymir kom så hjem fra fiske. Heil være deg, sa kvinnen, min sønn som vi har ventet
lenge på er nu kommet hit til dine saler, og med ham følger jötunnfienden og menneskevennen
Véúrr 230 . De har gjemt seg bak søylen i hallen der. Søylen knakk i to ved jötnens blikk og åtte kjeler
falt ned fra bjelken over den. En av dem knuste.
Gudene steg så frem. Jötnen speidet på sin fiende og hugen sa ingenting godt til ham om denne.
Han lot likevel tre stuter slakte og koke. Þórr alene åt to av dem. Hrúgnis venn syntes han spiste vel
mye og mente at de fra nu av fikk spise fiskemat. Dertil svarte Véúrr at han ville ro ut på havet for å
fiske, hvis jötnen kunne skaffe agn til ham. Til det svarte Hymir at han kunne finne agn – hvis han
hadde mot nok – blant hans okser. Raskt gikk Þórr til skogen og fant den største og villeste oksen
av dem alle, en kullsort okse med navn Himinbrjótr (himmelbryteren). Han tok den ved hornene og
brøt hodet av.
De rodde så ut på havet. Jötnen ville fiske ved sitt vanlige fiskested, men Þórr ville lenger ut og
rodde videre så det skummet om bauen på båten. Da de hadde rodd langt nok slengte Hymir uti
krok og agn og kort tid efter drog han opp to hval på en gang. Þórr satte oksehodet på kroken og
slengte det uti; selvste Miðgarðsormr bet så på! Djervt trakk Óðinssønnen den eiterspyttende ormen
opp til ripen. Han drog så hardt at begge beina gikk gjennom bunnen på båten så de stod godt
plantet på havbunnen. Han grep så hammeren sin og slo til ormen i hodet så det dundret i fjellene
rundt og hele den gamle jorden fór sammen; men fisken sank i havet, for jötnen hadde blitt redd og
kuttet snøret med tollekivnen sin. I sinne gav Þórr ham en ørefik så han styrtet i bakken. Derefter
229 Ni hundre kan bety 1080 (9 ganger 120) eller 900 (9 ganger 100).
230 Av vé, hellig; úr, fint regn, yr.