Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)
30
nevnte krigsårsakene. Dét er den åndelige krig. De andre er alminnelige. De alminnelige startes av
kvinner eller på grunn av kvinner, den åndelige av edlere årsaker; for utviklingens skyld og i et
langsiktig perspektiv. Både de alminnelige og de edle er dog positive for utviklingen.
Freyja begjærte Brísingamen så mye at hun sov en natt hos fire dverger for å få det. Loki fant dette
ut og fortalte det til Óðinn, som befalte ham å stjele smykket fra henne. Dette gjorde Loki, dog ikke
uten besværligheter. Ingen kommer nemlig inn i Freyjas hall uten at det er hennes vilje, og Loki
ville hun ikke ha inn til seg. Han måtte kle seg i sin flueham igjen, og presse seg inn en liten sprekk
i veggen om natten, mens hun sov. Han stjal smykket og bragte det til Óðinn. Da hun våknet opp og
fant ut at smykket var vekk, og at døren var åpen – og åpnet fra innsiden – forstod hun
sammenhengen. Det heter at Heimdallr forfulgte Loki i selham langt ut på havet, på en holme, hvor
de sloss om smykket.
Freyja ba så Óðinn om å få smykket tilbake, men han sa at hun ikke ville få det med mindre hun
kunne vekke strid mellom to konger så mektige at tyve andre konger tjente under dem, og denne
strid skal vare evig. Dette gjør Freyja, og kaller seg Hildr 157 . Hun sitter og ser på striden og om
natten når alle har falt, vekker hun dem opp igjen, så begynner kampen påny morgenen derpå. Slik
gjentar det seg evig. Óðinn er ånden som ikke bare skaper liv, men som også utvikler og forbedrer
det. Derfor skaper han strid. Når mennesket dør vil vi kun bli født påny, i slektens ring, vekket til
live av kjærligheten mellom menneskene, som fortsetter å formere seg. Slik er det Freyja som
holder striden i gang; kjærlighet. Til evig tid skal vi stride, drepe og bli drept, og mens den gemene
hop tror det er noen vits i å stoppe striden, vet ånden at den må fortsette, for at naturen skal kunne
gå sin gang, for at vi skal forbedre oss i tråd med naturens lover. For at vi skal kunne bli guder
igjen, slik vi engang var. Krig betyr videre liv, fred betyr vår rase hodestups ned – i avgrunnen.
All menneskelig dåd er høyere makters verk, de stiger ned i menneskets sjel og vender den hit eller
dit. Hvor der er hat er der også kjærlighet. Hvor der er misunnelse er der også heder. Óðinn er
dagen, Freyja glansen som bortføres av nattens Loki; smykket er månen. Myten er således også en
fysiskallegorisk myte, som forklarer himmellegemenes kamp på himmelen, som dominerende
lyskilde i det store tomrom.
Siden all verdens begeistring er Óðins, så er også krigens begeistring det; berserkgangen. Ved den
blir kjemperen hamsterk (hamramr) og gal (óðr) så våpen ikke biter på ham. Ånden styrker legemet.
Valhöll
I Valhöll 158 er det 540 dører hvor igjennom hver 800 einherjere 159 kan storme ut ved siden av
hverandre på en gang. Det betyr at 432.000 einherjere kan entre eller forlate Valhöll på en gang.
Dette tallet er også av betydning i både keltisk og gammelindisk (arisk) mytologi. En tidsperiode på
432.000 år kalles der en Kaliyuga, og dette er hvor lenge vår tidsalder vil vare.
Valhöll er de utvalgtes hall, som velges ut av Óðins møyer; valkyrjene. Ånden sysler kun med de
sterke og dugelige, de verdige, og velger ut sine menn fra folkets elite. Valhöll ligger i den femte
himmelbolig, Glaðsheimr. Hallen er vid og rommelig, dekket av gull og svært vakker. Den er lett å
kjenne igjen; med spydskaft er huset bjelket, med skjold er taket tekket, med brynjer er benkene
strødd. En varg henger vest for døren og en ørn luter seg over. Selve hallen er opplyst av det
skinnende stålet i sverd.
157 Av hildr, strid.
158 Valhöll kommer av valr, som betyr utvalgt, valgt, strid og kamp, og av höllr som betyr hall.
159 Ein-herjer, en herjer. Det er de som klarer, tør og evner å sloss og kjempe alene, uten noe eller noen å sløtte seg til.
Det sterke individ, som våger å stå for sitt, uavhengig resten av verden.