Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)
16
Skjebnetroen har med hele naturens sammenheng å gjøre, med forbindelsen mellom den legemlige
og åndelige verden. Intet vesen står alene, ingen hendelser utgår fra noe enkelt. Endene av
skjebnetrådene ligger skjult i begynnelsens svelg; selvbevissthet er kun en abstraksjon, det
selvbevisste enkeltindivid kut et blad som tror det er noe, men som i virkeligheten kun er et skudd
på treet, som skyter ut og faller av – fra allbevissthetens tre.
Det ligger er paradoks her; hedendommens motsetning mellom den frie vilje og
naturnødvendighetens. Dette er som forholdet mellom æsene og nornene. Nornene utgår fra
jötunnslekten, den rå naturen, som æsene søker å kontrollere og beherske. Det er de to virkende
kreftene, som i atomet hvor der finnes både protoner og elektroner (og nøytroner, som jo ikke er
virkende). De dras mot hverandre (for å oppfylle regelen om at det ytterste skallet alltid forsøker å
bli fullt, den såkalte 8[2]-regelen), og kun sammen kan de skape noe. I hele livets utvikling gjelder
det samme; alt hva som skjer fremgår av de motsatte krefter som forsones idet de forgår. Det er
nordisk tro.
Fylgja og Hamingja
Nornene er verdens, menneskenes og tidens skjebneguder. Fylgjene og hamingja 86 er bunnet til
enkeltmennesket og slekten. Hamingja er avbildet av menneskets vesen, dets skikkelse, omrisset.
Når tanken fyller denne skikkelsen blir det da til ledsagende ånder. Noen som mennesker, noen som
dyr. Noen er snille og gode, andre sinte og farlige, noen beskytter, andre ødelegger.
Detter er er benevnelser på den åndskraft forskjellige mennesker har. De skapes av vilje, kjærlighet,
beundring, aktelse og tro, men også av hat, forakt og andre tanker og følelser. Det er de «lommer»
som fanger opp åndelig energi og som følger menneskene, til hjelp eller ulykke. Noen har mange,
andre bare få. Noen har mektige fylgjer, andre bare usle. Også gudene og andre makter har fylgjer.
Dísir
Disene 87 er kvinnelige makter som benevnes som en slags gudinner. De har samme funksjon som
fylgjer, men betraktes som mer høyerestående enn dem. Man kan ofre til dem som til andre
guddommer.
Hamhleypa
Nesten alle de besjelete vesener kan ikle seg en annen from. De kan forlate kroppen som fugler, dyr
eller annet. Dette kalles hamhleypa 88 .
Gudene skiftet ofte ham; og da særlig Óðinn. Han lå stille og lot hamen løpe, mens han var fugl
eller dyr, fisk eller orm, og han reiste til fjerne land. Loki opptrådte både i falkeham og som laks,
kvinne, flue og hoppe. Valkyrjene fløy gjennom luften i svaneham og la den fra seg ved sjøen når
de ville bade. Heltene viser seg som ville dyr i kampens hete.
Forbindelsen er mellom det sjelelige og legemlige. Sjelen forlater kroppen og reiser uten den.
86
Fylgja, følger, hjelper. Hamingja av hamr-gjengja (gå med hamen). Hamr, skikkelse, ytre kledning, ham, hug, form.
Hamingja, vardøger, lykke.
87
Av dis, kvinnelig makt, kvinne, av indogermansk dhêi, å dei, gi die.
88
Av hamr, skikkelse; hleypa, løpe.