Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)
90
Konsentrasjon, motivasjon, moral, ambisjoner og ønsker påvirkes alt av våre tanker. Forurenses
tankene vil dette få alvorlig innvirkning på hele livet vårt. Edelt er aldri horens eller horebukkens
sinn. Sinnet beveger tankene inn på det skitne liv til stadighet. Dermed mistes konsentrasjonen,
motivasjonen til edel oppførsel svekkes, moralen undertrykkes, ambisjonene druknes og alt blir
fokusert på horeriet. Alle tanker fører inn på horeri, være det seg jobb, hobby, status, utdannelse
eller annet. Man ender opp med å ønske seg god jobb (les; i dag betyr det godt betalt jobb) slik at
man får nok penger til å kunne tiltrekke seg andre man kan hore med, man har en hobby fordi den
øker ens sjanse til å møte andre man kan hore med. Alt man gjør går ut på én ting.
Hvor er ånden i dette? Hvor er omtanken for blod og odel? Hvor er den hellige mening? Borte.
Erstattet av en billig, skitten tanke.
Det tilsynelatende ubetydelige har ofte svært stor betydning. Den strenge moral hos våre forfedre
var ikke uten årsak. De visste om betydningen av sinnets renhet. Det var ikke noen tvil om hvem
som var barnets far i førkristen tid; kvinnene (og mennene) var nemlig moralsk høyverdige, og de
levde i et svært gjennomsiktig samfunn. Vi i dag forstår ikke dette, for vi er uten åndskraft, uten
åndelig verdi, uten hellig betydning. Vi er et dødt folk, som myrder alt som er sunt og rent, før det
får vokse opp til å tenke selv i det hele tatt. Inntil vi tar opp igjen vår germanske av. Blodets renhet,
blodets kraft, blodets fortid. Alt er av høyeste betydning for folkets moral, høyverd og til syvende
og sist for folkets overlevelse.
Livet er hellig, livet er åndelig. Ikke før vi igjen begynner å forstå dette, og ta konsekvensene av
dette, vil vi kunne ha noe håp om en fremtid i verdighet. Ja, ha noe håp om en fremtid i det hele tatt.
En fremtid som er noe annet enn kun en skamfull slutt; en langsom død.
Mannens moral består i å ikke begjære det urene eller andre enn de(n) til ham vigde kvinne(r). Ikke
engang enker giftet seg påny i vår fortid. De fleste valgte å dø med sin mann når han døde, og lot
seg i kjærlighetens navn henge (kvele) og ble lagt på bålet med ham. De som ikke gjorde dette
levde videre uten å gifte seg påny. Selv de som ønsket å gifte seg påny måtte levde videre alene, for
de germanske menn begjærte ikke andres hustruer. Det hellige bånd er ikke til «døden skiller oss
as». Det er evig!
For mannen er situasjonen anderledes; han er ikke like hellig som kvinnen. Våre forfedre hadde ofte
flere hustruer – og da gjerne efter krig hvor der var flere kvinner enn menn i folket. Særlig gode
menn – i alle henseende – hadde gjerne flere hustruer, da de på den måten kunne produsere flere
høyverdige barn enn om de bare hadde en hustru. Å ha flere ektemenn for kvinner var innlysende
nok meningsløst, da de ikke kunne få noen flere barn likevel og kanskje viktigst fordi de da ikke var
ærbare, og dermed mistet åndsstyrke.
Kvinnen mister åndskraft ved tap av uskyldighet og rene tanker; mannen ved tap av aktelse,
stolthet, respekt, ærlighet og troskap. Tapet av æren – av Hamingja – er således avgjørende, og
ærens natur er forskjellig for de to kjønn. Faller kvinnens moral faller også mannens. Faller
mannens moral tvinger kvinnens høyverdige moral mannen inn i moralen igjen. Det er derfor
kvinnen er hellig, og mer hellig enn mannen i åndelig henseende, og det er derfor vi må bestrebe oss
på å opprettholde moralen i folket, og da først og fremst hos kvinnene. Lære folket å heve seg opp
til et verdig moralsk nivå igjen, efter så mange år under moralsk forkastelig jødeliberalisme. Blir
kvinnen moralsk følger mannen efter, og veien til høyverdig moral går dermed gjennom kvinnen.
Menn har sin styrke i tankekraft og fysikk. Kvinnen har sin styrke i åndskraft og empati. De
mannlige seidmenn ansees derfor som kvinnelige; de har styrke i typiske kvinnelige ting. Begge
kjønn bestitter alt, men altså i forskjellig grad avhengig av hvilket kjønn man tilhører, og selvsagt er
også de individuelle forskjeller store, om ikke større.