Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)
63
den kunne han avle seg mer gods av den. Men, Loki sa at han ikke skulle beholde så mye som en
penning og tok ringen fra ham og gikk ut med gullet. Da sa dvergen at den ringen skulle vorde hver
mann som eide den død. Det hadde ikke Loki noe imot og sa at det skulle han gjøre den vordende
eier av gullet oppmerksom på slik at denne bestemmelsen kunne holdes.
Derpå vendte han tilbake til Hreiðmars gård og viste gullet til Óðinn. Da han så ringen syntes han
den var svært vakker og han tok den derfor ut fra haugen og ville ha den selv. Resten av gullet gav
han til Hreiðmarr. Denne fyllte opp oterskinnet til det var stappfullt, og så reiste han det opp. Óðinn
gikk nu bort og skulle dekke skinnet med gull og spurte om ikke den var helt dekket nu. Men
Hreiðmarr så nøye efter og la merke til et sted hvor han kunne skimte et hår som ikke var dekket,
ved oterens munn. Den måtte Óðinn også dekke med gull, hvis ikke holdt han ikke avtalen mente
han. Da tok Óðinn ringen frem og dekket håret med den og sa at nu hadde de løst seg fra
otergjelden.
Da Óðinn hadde tatt sitt spyd og Loki sine sko tilbake, så de ikke lenger hadde noe å frykte, sa Loki
at det skulle holdes det Andvari hadde bestemt, at den ring og det gull skulle vorde deres død; og
det gikk siden i oppfyllelse.
Denne fortellingen er innledningen til heltediktene om Sigurðr Fáfnisbane; sangen om
Nibelungeringen. Ringen er et bilde på rikdom som vokser under Andvari, den omhyggeliges, den
forsiktiges hender, som frykter at noe skal gå tapt. For begjærligheten som aldri får nok blir den til
ødeleggelse. Se også kapitelet om Œgir og Rán for flere betydninger av myten om Andvari.
Vi ser også at det er havets makter eller vannmakter som omfavner gullet og som befrir ånden fra
dets forbannelse. Ånden og den kalde logikk heves over begjæret efter gull, mens følelsene lar seg
lede av det.
Lokis barn
Lokis kone heter Sigyn 268 og deres to sønner er Narfi 269 og Váli, som også kalles Nári og Áli.
Med gygeren Angrboða avlet Loki tre barn, Fenrisulven, ormen Jörmungandr 270 og kvinnen Hel. Da
gudene oppdaget at disse barna ble oppdratt i Jötunnheimr og spådommene opplyste dem om at det
ville gå svært mye mén og ulykke ut fra dem hentet gudene dem til Ásgarðr. Da de kom dithen
kastet Óðinn ormen ut i havet; der ligger den om alle land og den vokste og blev så stor at når den
ligger rundt jordkloden kan den bite seg selv i halen. Hel kastet han ned i Niflheimr og gav henne
herredømme over ni verdener så hun kunne gi opphold til alle dem som legges i jorden fremfor å
brennes. Ulven oppfødte gudene hjemme i Ásgarðr.
Loki er fordervelsen av ånden, som vi ser i Tattwas (arisk mystikk fra østen). Der ser vi ånden
(purpur/svart egg) som blir til luft (blå sirkel) og videre til ild (rød trekant), vann (sølvfarget
halvmåne) og endelig til jord (gul firkant). Det tilsvarer Óðinn som blir Loki, Fenrir, Jörmungandr
og til slutt Hel. Det tilsvarer også menneskekroppens oppbygning; Önd, Hugr, Hamr, Vörðr og Lík.
Det er ånden som konsentreres og blir fuktig luft, varmen som får luften til å stige og dermed falle
til bakken som regn. På bakken fryser den til is, og blir dermed til fast stoff. Det er åndens
fordervelse, fra høyverdig til mindreverdig form.
268 Av síga, synke ned, senking, sige ned.
269 Av nári, lyske og av valr, valg, mannefall, de falne (i strid), utvelging.
270 Av jörmunr, veldig; gandr, stav. Den veldige staven.