Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)
13
krig, som endte med æsenes seier. Óðinn bestemte at de skulle forénes og alle æser og vaner måtte
spytte i et kar. Av spyttet skapte han Kvasir 70 . Både æsene og vanene ble derefter kalt æser; alle
skulle være like.
Mens Njörðr bodde i Vanaheimr fikk han barn med sin søster, Njerð, som fødte Freyr og Freyja 71 .
De utgjorde derimot også en åndelig virksomhet, nemlig Freyr som solens gud og Freyja som
månens gud 72 . Når vi videre beskriver æser og vaner kan det nevnes at æsene beskriver tankene,
mens vanene beskriver følelsene i mennesket. Æsene er fullt ut bevisste, klare, faste tanker; vanene
bevegelige og flyktige følelser.
Yggdrasill
En annen viktig bestandel av verden er Yggdrasill 73 , verdenstreet, den hellige ask. Fra det kommer
dugg som i dalene faller. Over det øses hvit aur (grov, jernholdig sand). Eviggrønt står det på
Iðavöllr over Urðs kilde. Dets tre røtter strekker seg ut, under den ene i Jötunnheimr er Mímis kilde
– der hvor Gínungagap engang var. Under den andre i Helheimr er Hels kilde og under den tredje i
Ásgarðr er Urðs kilde.
I askens grener sitter en ørn, og imellom dens øyne en hauk som heter Veðrfölnir 74 . Et ekorn,
Ratatoskr 75 , løper stadig opp og ned mellom ørnen og ormen Níðhöggr 76 som gnager på den rot som
ender i Niflheimr. Ekornet kalkulerer ting, oppdager og finner ting, og bringer det til ørnen og
ormene. Det står fire hjorter ved treet som krumhalset gnager på de fremstående grenene, eller som
løper rundt på treets grener og gnager løv. De heter Dáinn, Dvalinn, Duneyrr og Duraþrór 77 .
I Hvergelmir hos Níðhöggr er det så mange ormer at ingen rekker å telle dem før alderen blir for
tung å bære; Góinn og Móinn som er Grafvitnis 78 sønner, Grábakr og Grafvölluðr 79 , Ófnir og
Sváfnir 80 , og mange flere, som stadig sliter i treets kvister. Yggdrasill har større besvær enn
menneskene vet; hjort gnager fra oven; på siden råtner treet og nedentil gnager ormen Níðhöggr og
de andre ormene.
hodet med er isen som ligger ”på hodet” av vår planet som engang var dekket av det store utemmede havet, på polene.
Under og i isen ligger altså en mengde kunnskap som er lagret og som den åndfulle vil spørre til råds. Det ligger her
altså en klar beskjed om at vi skal søke hemmelighetene som ligger i Mímis brønn; de veldige ismasser ved polene.
Under sydpolen ligger ruinene av Atlantis, under nordpolen Thules hemmeligheter. Når jeg har sagt dette, er pinnen gitt
til vårt folks store oppdagere og forskere; følg Óðins råd – før det er for sent!
70 Av kvase, det å knuse noe for å trykke saften ut av det, av germansk grunnform kwassôn. Det beste som ble skvist ut
av æser og vaner.
71 Dette betyr at jorden har to sider, en kvinnelig og en mannelig, som betraktens som søsken og ektefeller, og som får
barn. Det er altså ikke snakk om blodskam på noe måtte.
72 Det heter at Freyr er gud for jordens fruktbarhet, mens Freyja er gudinne for menneskenes fruktbarhet. Som kjent er
det som oftest under månen menneskene forénes i ømme favntak. Njörðr er havets fruktbarhet. Mímir er det ytterste,
opprinnelige hav, Œgir det ville hvor seilas ikke kan foretas. Njörðr er det hav ved kysten i Nóatun – skipenes land.
73 Av yggr, redsel; drasill, hest.
74 Av veðr, vær, vind, uvær, lukt, teft, luft; fölna, blekne, falme, visne, forfalle. Den som demper uvært for å lette
trykket på ørnen.
75 Av rata, fare av sted, ferdes, regne, komme ut for, finne, råke ut for, falle, ramle; tös, hjelp, støtte.
76 Av níð, nid, skam, hån, ærekrenking; högg, hogg, halshogging, slag, pryl, slakting, hogst, hogging i skogen.
77 Dáinn av dáinn, død, avliden, fallen, (ledig) arv; Dvalinn av dvaliðr, form av dvelja, hefte, sinke, forhindre, utsette,
drøye, holde seg et sted; Duneyrr av dúni, ild, eller dúnn, dun; eyrr, sand- og grusbank (helst ved elvemunning), ør, også
om ”holmgang-sted”; Duraþrór av dyra, villdyr; þró, trau, kar (eller ”den trivelige”), troskap og þrór, sterk, heftig.
78 Góinn av bestemtformen av gó/gjá, revne i jord eller fjell, kløft, gjel. Móinn av bestemtformen av mjór, smal, tynn,
trang, spiss. Grafvitnir av graf, grav; vitnir, ulv.
79 Grábakr av grá, grå; bakr bakside, bak, rygg. Grafvölluðr av graf, grav; völlr, voll, slette; uðr, båre, bølge.
80 Ófnir av ofn, ovn. Varmeren. Sváfnir av svefn, søvn, søvnig, søvntyngende. Den søvndyssende.