Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)
62
I Lokasenna minner han Óðinn på at de blandet blod sammen som fosterbrødre i opphavstider.
Denne blodblanding er en symbolsk blanding av sinn. Den gang sa Óðinn at han aldri ville smake
drikk om det ikke ble båret frem for Loki også.
Loki deltok i menneskets skapelse, som Lóðurr. Han var opphavet til den sanselige natur, kilden til
alle sanselige lyster, blodårenes ild. Han er også her ilden, som er nødvendig for utviklingen; den er
velgjørende, men også farlig og ødeleggende.
Med Angrboða 259 fikk han ulven Fenrir, ormen Jörmungandr og kvinnen Hel. Mens Óðinn foredlet
materien ved å stige ned i den, gjorde Loki den ennu farligere.
Loki er vakker å se til, men full av svik og løgn i sinnet, og i hele sin ferd ustadig. Han er dog snill,
og full av alle mulige listige påfunn. Kløyvende i ord, rask i dåd. Han bringer stadig gudene i
vanskelige situasjoner, forlegenhet og ulykke, men hjelper dem alltid ut fra situasjonen med list.
Uansett hva man har å si om Loki, enten man kaller ham bakvasker og opphav til alt svik, så er han
livevel en Ås og Óðins frende og ledsager.
Hans navn kommer av å lúka, germansk grunnform lukjan, som betyr lokk, å lukke og ende. Han er
gudemaktens mål og ende. Han er sønn av Fárbauti 260 og Laufey 261 . Laufey kalles også Nál 262 , fordi
hun var så tynn og lett å få tak på. Han har to brødre, Byleistr 263 og Helblindi 264 . Dette slektskap
illustrerer Lokis gjerning og hans mangfoldige vesen.
Han fremkaller anledningen for det gode til å utøve sin gjerning som vi har sett i mytene som
tidligere er forklart.
Ofte er Óðinn, Hœnir og Loki i følge med hverandre. Det fortelles at de en gang drog ut for å
utforske hele verden. De kom til en elv og fulgte langsmed den til de kom til en foss. Ved fossen
satt der en oter som hadde fanget seg en laks som den åt uten å legge merke til følget som kom.
Loki tok opp en sten og kastet den efter oteren. Han traff den i hode og han skrøt til de andre over at
han hadde fanget en oter og en laks med bare ett slag. De tok oteren og laksen med seg og gikk
videre til en gård. Bonden som bodde der, Hreiðmarr 265 , var en dyktig mann som var meget
trolldomskyndig. Æsene bad om natteleie, men gav beskjed om at mat hadde de nok av selv, hvorpå
de viste frem fangsten. Da Hreiðmarr så oteren kalte han på sine sønner, Fáfnir og Regin 266 , og sa at
deres bror, Otr 267 , hadde blitt drept. Han sa også hvem som hadde drept ham. De angrep derefter
æsene, overveldet dem og bant dem og fortalte hvem de hadde drept. Æsene tilbød løsepenger for
sine liv, så mye som Hreiðmarr selv ville bestemme. Det gikk han med på og de sluttet forlik og
bekreftet det med eder. Da oteren var flådd tok Hreiðmarr skinnet og sa at de skulle fylle den med
rødt gull og derefter dekke den helt med gull. Det skulle være forliket dem imellom.
Óðinn sendte så Loki til svartalvene hvor han traff dvergen Andvari. Han levde som en fisk – en
gjedde – i vannet. Loki lånte Ráns nett og fanget ham og forlangte som løsepenger for hans liv alt
det gull han hadde i sin sten. Da de kom til stenen hans bar dvergen gullet sitt frem – og det var ikke
rent lite. Loki derimot hadde lagt merke til at dvergen skjulte en gullring under armen og bad ham
om å legge den frem også. Dvergen bad ham sårt om å få lov til å beholde den, for om han beholdt
259
Av angr, sorg, anger, skade; boði, byder, varsler, brottsjø, båre, blindskjer.
260
Av fár, fiendskap, vrede, fare, nød, farlig sykdom, farlig varsel, svik, fusk; bauta, slå, stikke.
261
Av lauf, løv på trær, bladornament, løvverk; ey, øy, flatt land ved vann.
262
Av nál, nål, åre.
263
Av bý, bie eller bolig; leiptr, skin, glans, lysing eller lyn.
264
Av hel, død, rim; blindr, blind, som ikke ser, mørk, utydelig.
265
Av hreiðr, reir, fuglereir; marr, hav, sjø.
266
Av fáfnir, den som omfavner (gullet); reginn, rådsmakter, æser, guder, stor, særlig, veldig.
267 Av otr, oter.