Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

Recommendations

Info

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X) 80 Algiz og Warha Symbolet for fødsel og liv, Algiz, og symbolet på død, Warha, brukes for å betegne når mennesker er født og når de dør. Dette gjøres ved at Algiz settes foran fødselsdatoen og Warha settes foran dødsdatoen. Om vedkommende ennu ikke er død skal en strek settes ved siden av istedenfor dødsdato og Warharunen. Slik kan vi vite at når disse runetegnene forekommer i forbindelse med datoer vet vi at det er snakk om fødsels- og dødsdatoer. Runelesing Runer i rituell sammenheng skal tolkes av prester eller prestinner, da disse er innvidde i runemysteriene; de skal sette seg inn i hver runes dypeste betydning og mening, følge dem og bruke dem, leve med dem og hamre dem inn i de dypeste rom i sjelen. Slik får man den rette innsikt; gjennom spesialisering. Ordet prest/prestinne betyr opprinnelig «gammel» og henviser da til skikken å la de eldste seidmenn lede ritene og høytidene. Dette gjelder også når det skal spåes rundt en sak, ved hjelp av runer. Under riter og høytider er således den ledende presten alltid den eldste mann, og den ledende prestinnen alltid den eldste kvinne tilstede. Seidmann betyr «seidmenneske» for øvrig og henviser ikke til kjønn på noen måte. Mann, av norrønt maðr, germansk mannaz, betyr først og fremst menneske 310 . Når det skal spåes i en sak gjøres det ved at en gren skjæres ned fra et fruktbærende tre 311 av seidmannen som skal utføre ritualet. Denne grenen blir så skåret opp i tjuefire små biter, som hver merkes med et hovedtegn fra en av runeættene. Disse bitene skal strøs på et hvitt stykke nyvasket tøy som skal legges ut på bakken. Kun seidmannen skal røre ved grenen og han eller hun alene skal utføre ritualet; andre kan selvsagt se på. Det viktige er at kun seidmannen rører ved de hellige symbolene, så de ikke tilskitnes. Dette gjelder såvel gudestøtter som de hellige hvite hester og de hellige kyr. Kun kvinnelige jomfruer kan ri disse dyrene. Seidmannen skal så løfte blikket mot himmelen i ave for den mektige Himmelguden, med armene løftet, slik at kroppen danner en Algizrune; en livsrune. Dette tegnet er formet som en trone, hvori sannheten skal sitte, som Óðinn sitter i Hliðskjálf. Slik skal sannheten fødes gjennom presten, sannheten bringes ned fra himmelen til jorden og tydes ut fra hvilken runetegn ritemasteren tar opp. Før det skjer skal det sies frem en bønn til den gud eller de guder som best er egnet til å hjelpe ham eller henne frem til sannheten i den aktuelle sak. Seidmannen skal så ta opp en bit av grenen fra det hvite tøystykket. Blikket skal fremdeles være rettet mot himmelen, slik at det er det åndelige øye, og ikke de vanlige øyne, som velger ut det rette runetegnet. Dette skal gjøres totalt tre ganger; en for sakens grunnlag eller fortid (Urðr), en for sakens nuværende stilling (Verðandi) og en for sakens utfall eller fremtid (Skuld). Det hvite laken er symbol på Urðarbrunnr og runene er symboler på åndens kraft i blodet som øses over jøder, men stammer fra khazarene som var et mongolsk folk som levde i Kaukasus i middelalderen, og som tok til seg den jødiske religion for å komme unna forfølgelse fra både kristne og muslimer (som på det tidspunktet og i det området ikke sloss imot jødedommen). Vitenskapelig sett er de altså like lite jøder som det kristne europeere er det, selv om disse har adoptert en jødisk religion. Den mest korrekte beregnelsen for ”antisemittisme” er altså egentlig ”antikhazarisme”, eller ”antijødisme”. 310 Mann i betydningen ”menneske av hankjønn” alene er kommet efter at vår kultur ble med tvang lagt under det asiatiske barbari. Når påståtte kvinnesaksforkjempere i dag sloss for at det skal hete politikvinne, fylkeskvinne, o.l. fremfor politimann og fylkesmann, så sloss de altså for det menneskefiendltige syn at kvinner ikke er mennesker, men kvinner. De har altså gått tilbake til den katolske kirkes middelaldersyn på kvinnen, noe som vel kan betegnes som lettere ironisk. 311 Jeg viser til myten om Iðunn og minner om at under kategorien frukt kommer også nøtter og bær, så fruktbærende tre kan være et frukttre eller et tre som bærer nøtter eller bær.
© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X) 81 verdenstreet hver dag 312 . Når skjebnens vilje er tolket skal svaret som gis på spørsmålet enten bekreftes om det er et samtykke eller respekteres om det er et forbud. En bekreftelse medfører utførelse av nye ritualer, med andre metoder for spåing, enten ved at man tolker skyenes formasjoner, de hellige hesters gange, knegging og pruster, eller mottar tegn i løpet av et døgn (tjuefire timer) fra gudene. Seidmenn er gudenes tjenere, hestene er gudenes fortrolige. Om et tegn som har tilleggstegn hørende til seg blir plukket opp skal dette eller disse runene påføres biter som skjæres av den ennu ferske grenen. Mellom grunntegnet og dets tilleggstegn skal så seidmannen velge en bit, og vil da velge den som er mest relevant i sakens anledning. Valget foregår som ovenfor forklart, styrt av det åndelige øyet. Ved siden av de ovenfornevnte kanaliseringer av kraft er den ferske gren fra det fruktbærende tre en viktig kilde til kraft. Grenen må være fersk, og runetegnene kan kun brukes en gang – da grenen ikke lenger er helt fersk efter at ritualet er utført, og grenens energi allerede er overført til runetegnene og videre til ånden. Den er således utlevd. Fruktbærende trær regnes som sterkere kraftkilder enn andre trær av den enkle grunn at de brærer frukt. Seidmenn I nyere tider, fra vikingtiden frem til og med i dag, er andre spåmetoder med runer brukt enn den som her er beskrevet. Dette skylles vel mange ting, men jeg skal ikke påstå annet enn at jeg selv foretrekker de eldste metoder, fremfor nymotens forenklinger og/eller alternative metoder. Disse nyere metodene kan være like så effektive for alt hva jeg vet, men siden de er forholdsvis ukjente for meg lar jeg være å gå noe mer inn på dem her. Kontra bruken av runer på ferske grener er det en populær ting i dag å bruke små steiner istedenfor, som har fått tegnene risset inn i seg, og gjerne malt på med rød farge. Disse kan være effektive nok, med den samme symbolverdi og den samme røde farge, men de mangler livets energi og kraft i seg, som grenen har, og er derfor ikke å anbefale. Dette gir dessuten grunnlag for en kapitalistisk industri som masseproduserer våre hellige symboler alene for økonomisk vinnings skyld. Dette er uheldig og imot den germanske ånd og mening, og jeg anbefaler derfor alle fra å gå til innkjøp av slik juggel. Det skal dessuten være tungvint og tidkrevende å spå i runer og det er mest ånd i det man selv lager, og de som ikke ønsker å legge mer energi i runemagi enn at de ikke tar seg tid til å lage sine egne magiske gjenstander har ikke den rette ånd til å lære runenes hemmeligheter i utgangspunktet. De gamle seidmenn hadde kun en kniv, en liten pose til å samle urter i, og klærne de stod og gikk i. Det er nok for den ekte seidmann. Det andre man trenger lages underveis. Kvinen skal merkes med lina laukar i runeskrift, av urnordisk lina, germansk lîniôn, rep eller snor, og av urnordisk laukar, germansk grunnform lukjôn, bøye, krumme, slynge, krølle, eller bukten av et tau. Ordene danner meningen repbøyer, hvilket henviser til seidmenns evne til å forandre skjebnen med sine spådommer og annet. Kniven er det redskap som gir dem makt til å forandre og ofte bestemme skjebnen, ved at de med den kan forandre på skjebnetrådene 313 . Seidmenn skal ikke eie noe mer; eiendom, eiendeler og fysisk gods hemmer kun åndens utvikling og menneskets evne til å opprettholde kontakt med gudene. I gamle dager levde og åndet seidmenn kun for sitt, var derfor en viktig del av landsbyens forsamling, og levde av fellesskapets mat. De gav 312 Dette forklarer også hvorfor runer i magisk henseende alltid skal merkes med rødt, om ikke med blod så med rød farge. 313 I følge moderne ”forskere” betyr lina laukar lin og løk, noe som henviser til bruken av rent, hvitt lintøy i rituell sammenheng og bruken av løk som konserveringsmiddel. Som den mest holdbare ”frukt” mener de løken ble sett på som den mest hellige. Dette er i og for seg ikke en så altfor fjollete tolkning, men betydningen er altså meget dypere enn som så.
Page 1 and 2:
Varg Vikernes «Germansk Mytologi O
Page 3 and 4:
© & ® Varg Vikernes © & ® 2000
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30: © & ® Varg Vikernes © & ® 2000
Page 79: © & ® Varg Vikernes © & ® 2000
show all

Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?