Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)
89
Om forholdet mellom ærbarhet og åndskraft
I en mengde eventyr, sagn, myter og fortellinger spiller jomfruer en spesiell rolle i forhold til magi.
Jomfruens blod er mer potent for vampyren, og skal man finne av vampyr skal man la en ung gutt
(jomfru) ri på en hest over graven; stopper den og nekter å gå over ligger der en vampyr i graven.
Jomfruer ble ofret til gudene i en rekke tidlige kulturer. Jomfruen er den eneste som kan ri på de
europeiske hedningers hellige hester uten at hestene tilskitnes. Jomfruen er den eneste som kan
assistere seidmenn under ritualer.
Vi lærer at menn alltid har foretrukket jomfruer fordi de ved å gifte seg med jomfruer fordi de ved å
gifte seg med jomfruer kan være sikre på at barnet som kommer efter en stund er deres eget. Det
virker som om nutidens sosialantropologer, psykologer, sosiologer og andre som mener å ha greie
på dette, totalt mangler innsikt i mystikken. Det er klart at mannen ønsker å føre videre sine egne
gener, og ikke hjelpe en annen mann å føre hans gener videre, men det ligger også noe mer bak
mannens ønske om å gifte seg med en jomfru.
En jomfrues tanke er uskyldig; hun er ukjent med den følesesmessige nærhet man føler under et
samleie. Ikke bare den fysiske reaksjon som oppleves, men spesielt den psykiske reaksjon. Det
første samleie er et hellig bånd som brytes løs, og som knyttes til en annen. Dette båndet kan ikke
knyttes til andre enn den éne personen. Det hellige partnerskap er opphøyelsen til ekte felleskap
(derav ekteskap). Jomfruens uskyldighet blir omskapt og opphøyet når hun trer inn i et ekteskap.
Kun i denne tilstand og posisjon er kvinnen i stand til å føle ekte kjærlighet. Hun er knyttet til sin
mann uten distraksjoner. Hennes mann er alene om å ha vekket disse følelsene i henne, og dermed
deler hun ikke ut av seg – åndelig som fysisk – til andre. Tilbake får hun tillit, oppmerksomhet,
omtanke og varme som hun ellers aldri ville ha fått. Mannen kan uten forbehold gi av seg – på alle
plan – fordi han vet at hun er bundet til ham med et hellig ubrytelig bånd.
Slike kvinner er fremdeles hellige, og vi får dermed forklaringen på hvorfor våre germanske
forfedre ga trofaste hustruer den samme respekt som de ga jomfruer. Hustruen – ja; den som er
trofast mot huset (mannen) – er like hellig for oss som jomfruen. Disse kvinnene kan også assistere
under hellige handlinger.
Hustruens tanker er også uskyldige – rene – da hennes bånd til ektemannen (husband) er et hellig
bånd. Hennes seksualliv er hellig og livsgivende, ikke skittent som horens; som horer for penger
eller annets skyld. Hustruens nytelse er hellig; for den er ren og vigd til en hun elsker og er bundet
til med et hellig bånd. Horens (eventuelle) nytelse er ikke bare skitten, men den mangler også det
ekte og hellige følelsesmessige. For horen er nytelsen fysisk. For hustruen er den også åndelig.
Horen kan også elske, men båndet til den hun elsker blir aldri hellig; for et annet bånd går alltid
tilbake til den som tok hennes dyd. Dermed blir det aldri ekte. Ekte følelsesmessig ja, men ikke ekte
åndelig. Det er denne distraksjonen som tar fra horen hennes åndskraft; hun har ikke styrken i seg
som jomfruen og hustruen har. Troskapet, selvrespekten, den rene kjærligheten, eksklusiviteten,
moralen, velsignelsen; hun har igenting av dette, og det er dette som skaper åndskraft og styrke.
Hvorfor skal vampyren finne horens blod like potent som jomfruens eller hustruens? Hvordan skal
hesten kunne føle menneskets åndskraft hvis den er ubetydelig? Hvilket offer er det for et folk å
ofre et egentlig ubetydelig individ? Hvordan skal seidmenn kunne stole på kvinner uten moralsk
tyngde i åndelige anliggender?
At vampyrer ikke finnes er en ting, men skaperne av disse historiene og mytene har visst godt om
betydningen av tankenes uskyldighet og renhet.