Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X)
109
Hesten
Hesten har en svært sentral rolle i vår kultur og spiller svært ofte en rolle i mytene. Sól og Máni
trekkes over himmelen av hester; Gná sendes ut av Frigg til forskjellige verdener på en hest som
farer frem gjennom luft og vann; Óðinn rir om kapp med Hrúgnir; Mökkrkalfi får et hestehjerte da
han blir sendt til tvekamp mot Þjalfi; Baldr blir gravlagt sammen med sin hest; Hermóðr rir til Hel
på Sleipnir; Hels hest har kun tre bein; Loki forvandler seg til en hoppe og føder Sleipnir;
solnedgangen er en hest med navn Blóðughófi; Yggdrasill beskrives som Óðins hest.
Videre nevnes hesten i sammenheng med at Nøkken om dagen tar form som en hvit hest;
Ásgarðsreien symboliserer fire menn en hest med åtte føtter ved at de bærer et hestehode på en
stang; i spissen for gravfølget skal den dødes hest gå, før den slaktes på den avdødes gravhaug, eller
legges på bålet med ham; hesten er viet til Freyr og brukes i hellige sammenhenger til spåing;
runetegnet Perþ forbindes med en ferd på en hest til den andre siden; runetegnet Ehwaz assosieres
med solens ferd over himmelen og står for hester.
I folketroen er hesten synsk og kan se spøkelser, underjordiske og skrømt. Den kan også forutse
naturulykker som stein- og snøskred og været. Jo mer urolig den er jo styggere vær blir det. Den
knegger om bruden i brudefølget ikke er jomfru og vet hvem som er den neste som skal dø; starter
den med høyre fot når den kjører lik skal et mannfolk på gården bli den neste, starter den med
venste blir det en kvinne.
Seidmenn er gudenes tjenere, hestene er gudenes fortrolige. Siden hestene har overnaturlige evner
til å finne vei i ånderiket skal de velge offersted. Det sted hesten velger å gå til skal æsenes hov stå,
der den velger å drikke skal vanene feires.
I julen skal det arrangeres hesteløp, såkalte skeið (løp, renn). Hestene skal samles og fra gården skal
de løpe om kapp til den hellige kilden. Her skal de få drikke. Vinneren av dette løpet er den
helligste hesten og eieren av denne hesten het det fikk rik grøde høsten efter. I de eldste tider var
dog hestene felleseie. Efter løpet red de over åkrene og om hus hvor de fikk øl og annen traktering.
Det var også vanlig å sette ut nek til hestene, slik at de kunne spise seg mette. Det het da at man
satte ut nek til Sleipnir, som de gjorde i Skåne og Bleking til langt ut i hostorisk tid. Vinnerhesten
ble så ofret til Sól, og ble spist. Den ble ofret for en rik kornavling i det kommende året.
Under disse hestekampene – løpene – ble hestene utstyrt med horn i form av sigder eller ljåer. Dette
fordi de rir for grøden og høsten. Av denne grunn finner vi en rekke hester avbildet med horn på
helleristninger og annet. Det er ikke okser, men hester med påsatte horn. Fruktbarhetshester.
Hesten har dog flere roller i vår kultur. Den som vet å lese hesten kan spå i fremtiden og få svar fra
gudene. Skal menn eller en mann velges ut blant mange skal alle legge ned sine spyd. Den hvite,
hellige hest skal så føres over spydene av presten, og den mann eller de menn hvis spydskaft hesten
trakker på skal velges ut. Hesten vet hvem som duger best, eller hvem gudene krever. Som i sagnet
om bruden og hennes jomfruelighet kan hesten vite om mennesker taler sant eller ikke, eller om de
er ærbare eller ikke. Går den over en manns spydskaft med høyre fot først har han rett eller har talt
sant, går den med venstre fot har han feil eller har løyet. Blir hesten urolig og knegger og pruster i
nærvær av et menneske har han urent mel i posen og tenker svikefulle tanker.
En annen måte å spå på foregår slik; hesten gis en slurk melk fra en skål – et symbol på
Urðarbrunnr – eller fra en hellig kilde og slippes så løs. Rir den mot øst eller syd betyr det lykke.
Rir den mot nord eller mot vest er det derimot mer betenkelig. Den samme formen for spåing
gjelder for fugler. Letter en fugl kan man se på hvilken retning den flyr mot om det varsler lykke