Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

Recommendations

Info

© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X) 82 noe til fellesskapet, og fikk noe annet tilbake. Ånden ble ikke forstyrret av hverdagslige ting. At seidmenn var sære og oppførte seg sært i vanlige folks øyne stort sett hele tiden sier seg selv, det virker rart det vi ikke forstår. At seidmenn ikke likte å bli forstyrret av vanlige dødelige kommer av det samme; de ville ikke miste den optimale kontakt med ånden. En seidmann lever halvveis i denne verden, halvveis i vyrðin; det er i vyrðin svarene ligger, og å bli dradd for ofte og for mye frem i den vanlige verden skader mulighetene til å bevege seg der, og det koster tid og krefter å sette seg inn i dette nettet av skjebnetråder igjen. Bryllup Møy betyr i moderne skandinaviske språk jomfru. Ordet kommer av norrønt mær (akkusativ mey), jentebarn, datter, ugift kvinne, ren jomfru, men også hustru og kone. Møy/mær kommer av germansk magwî eller mawî, yngling, tjener, som kommer av indogermansk mer, den tilsagte, den lovende. Av dette kommer norrønt meyla, liten pike, av germansk mawjilôn. En ung mann kalles måg, som på norsk betyr svigersønn, besvogret, eller svoger. Ordet kommer av norrønt mágr, sønn, ung mann, gutt, som kommer av germansk grunnform magu-, som betyr det samme og som er hankjønnsformen av magwî/mawî. Møyen blir først kvinne når hun overvinnes av en mann. Spesielt viktig er dette for møyer av edel slekt, valkyrjer. Gefjon er møyenes beskytterske, og de sverger til henne at de skal holde sitt troskapsløfte. Valkyrjene har i tillegg Óðinhustruen Skaði 314 som sin beskytterske. Hun står for jomfruelighetsidealet og er jaktens gudinne, tilsvarende grekernes Artemis. Jomfruen – med eller uten våpen i hånd – må beseires av en mann skal hun kunne bli hans hustru. Dette gjøres symbolsk ved at det før vielsen arrangeres et løp som mannen må vinne om han skal kunne få hennes kjærlighet. Dette løpet kalles bryllup, av norrønt brúðhlaup, brudløp – det kalles også brúðkaup, brudkjøp, brudavtale, brudeniget. Vi ser tilsvarende skikker andre steder i Europa, som på Sardinia hvor brudgommen må klare å løfte bruden over hodet skal de kunne gifte seg. Dette er en siste kvalitetskontroll av mannsemhet kan man si, den endelige bekreftelse på at mannen er verdig kvinnen. Germanerne skal være friske og velutviklede før de inntrer i ekteskap, og ekteskap skal ikke inngås før efter fyllte tyve år. Det er den største skam å krenke regelen om seksuell avholdenhet før man er tyve år (også for mannen). Når det er klart for vielsesritualet skal bruden i tillegg til slør bære en blomsterkrans bestående av ni slags blomster på sitt hode. Istedenfor forlovelsesring skal kvinnen iføres et halssmykke før hun gifter seg. Det er et symbol på evig troskap, sirkelen med kjærlighet som er ubrytelig; et symbol på Brísingamen, kjeden med flammende bål – kjærlighet – som snor seg om Freyjas hals når hun stiger opp av havet. Brud og brudgom skal nærme seg alteret, som er plassert på et fjell, en brudehøyde, fra hver sin side. Ritualet skal gjennomføres på en fredag, Freyjas og Freys dag, og utføres av en kvinne. Paret helliges, vies, med en hammer eller en klubbe som legges på deres knær av en prestinne og troskapsløftet sverges for henne. Slik kan ekteskapet helliges av Vár. På alteret skal et gudebilde av Freyja stå og en fakkel skal stå det og brenne. Paret skal bære fakler som tennes av ilden på alteret. Bruden skal så gi sin fakkel til brudgomens far og brudgomen skal gi sin fakkel til brudens far 315 . På dette tidspunkt skal brudefølget skåle for Freyja og føre brudeparet til sengs hvor ekteskapet skal fullbyrdes. 314 Jeg vil minne om at både Gefjon og Skaði er sider av Freyja, hvor den sistnevnte er en mer krigersk, kald og avvisende side ved henne, som er typiske sider ved de stridige valkyrjene. 315 Eller til slektens overhode.
© & ® Varg Vikernes © & ® 2000 Cymophane Publishing (ISBN: 91-973819-0-X) 83 Brudgom kommer av brúðgumi, av brúðr (av germansk brûdíz [mrûdiz] svigerdatter, av indogermansk mrû som er en utvidelse av indogermansk mer, den tilsagte, den lovende) og gumi, mann, av indogermansk ghmmon, latinsk hemo, klassisk latinsk homo. Betyr opprinnelig jordboer. Brudgom betyr altså lovende mann og brud betyr den tilsagte/lovende (den lovende/tilsagte svigerdatter). Siden brud også har betydningen svigerdatter er det unødvendig med noen tilføyelser av andre ord, som i brud-gom. Mannen bringer en medgift til kvinnen, en såkalt brúðfé, brudegave (opprinnelig brudkrøter eller brudegods). Denne skal bestå av praktiske gaver, gjenstander hustruen trenger i sin rolle som hustru. Kvinnen bringer til gjengjeld mannen noen våpen. Begge gaver skal vise den tilkommende dens plikter og oppgaver i sin nye rolle. Disse gavene er en del av ekteskapets hellige bånd. Gifte kvinner og menn kalles ektefolk. På norrønt heter det også ektakona, ektekone, i tillegg til den mer kjente ektamaðr, ektemann. På engelsk heter det husband. Husband kommer av norrønt hús, germansk hûsaz, som kommer av indogermansk kûdhsoz som er en utvidelse av kûdhos som står i avlydsforhold til gresk χενϑος, skjul. Hus betyr i tillegg til moderne hus, hjem, gård, rom (i et hus), rett til å være med i et gilde, borg og viktigst i denne sammenhengen ætt. Band kommer av norrønt og angelsaksisk band, saksisk bend, som betyr bånd, lenke, binding og plikt. Husband betyr altså bundet til huset, i betydningen ætten. Hustru kommer av norrønt hústrú, hús (se over) og trú som betyr forsikring, troskap, løfte, tro, mening som en har og religion. Kommer av germansk drûdaz av indogermansk dhru, faststående, varig, uforanderlig. Språklig nært ligger gresk δροον, sterk. Andre ord som kommer av samme form er germansk trewwiz, trygg, ærlig, sann, trofast, pålitelig og ubekymret. Ekte kommer av det germanske adjektiv hafta- som egentlig betyr beheftet med, eller stemmende med. Hafta- kommer av stammen hab-/haf- som betyr gripe. Utviklet blir hab-/haf- til habjan- /hafjan- som betyr have eller holde. Derav oldhøytysk êhaft, lovlig. Ektemann og ektekone betegner at det er et menneske som er knyttet sammen med et annet i et lovlig parforhold. Dette er en tilstand hvor mannen og kvinnen er hevet opp på et høyere nivå, hvor de sammen blir til skapere av liv ved at de får barn, og dermed bidrar til husets (slektens) evige liv. De fleste lesere kjenner vel eventyret om Askepott og prinsen som finner frem til henne ved hjelp av en sko. Dette stammer fra den germanske skikken at brudgommen bringer bruden en sko og når hun tar den på er hun hans. Ættens overhode skal slakte en okse, holde gilde på den og lage en sko av huden på dens høyre fot. Denne tar han så på, derefter tar neste ledd i ætten den på, så deres frender (blodbeslektede slektninger). Bruden som får en sko bringes således inn i ætten, og blir en del av den å ta på seg ættens sko. Å gå i dens sko. Et symbol på at ætten går foran enkeltmennesket og at alle medlemmene skal ofre seg for ætten om det trengs, og skal gjøre sitt beste for dens lykke og velferd. Bli en hustru. Forferde- og formødrebilder skal settes frem i setet under forlovelsesgilder og under bryllup. Slik kan de døde slektninger – som fremdeles regnes som en del av slekten – ta del i festlighetene. Navngiving Når et barn er født skal det ti dager efter fødselen få sitt navn ved at en prest legger en hellig klubbe/hammer – som symboliserer Mjöllnir – på barnets høyre kne. Slik føres barnet inn i ættens hamingja, gjennom troskapets (Þórs) våpen.
Page 1 and 2:
Varg Vikernes «Germansk Mytologi O
Page 3 and 4:
© & ® Varg Vikernes © & ® 2000
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32: © & ® Varg Vikernes © & ® 2000
Page 81: © & ® Varg Vikernes © & ® 2000
show all

Germansk Mytologi Og Verdensanskuelse - Burzum.com

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?