Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

4 «Ikke en trussel, men en advarsel.» Religionsfrihetens plass – ytringsfrihetens nødvendighet102dvele litt ved hvorfor det ikke vært flere saker eller kritiske hendelser de senereårene? Ett nærliggende svar er at de aller fleste muslimer og andre religiøse erfredelige, og svært like i sitt ønske om å leve i et fredelig og godt samfunn. Etannet svar er at mediene faktisk har blitt klokere, i betydningen av at de er merkritiske og vurderer saker og vinklinger nøyere enn tidligere. Dataene jeg harsamlet inn kan ikke gi fullt ut utfyllende svar. På den ene siden er religion sterkt,om enn ofte problematisk, til stede i offentligheten. Diskusjonen om retten tilå bruke kors på skjermen i NRK høsten 2013 er et eksempel som vitner omdette. 26 Korssaken fra NRK er relevant i denne sammenheng fordi den indikererat ingen av religionene er nøytrale i det offentlige rom. I dette ligger det enimplisitt antakelse om endring, og herigjennom en anerkjennelse av at om Norgeskal være flerreligiøst i mer enn navnet, så krever det respekt for retten til tro,om ikke for det man tror på.Det er også relevant å trekke fram terrortrusselen mot Norge sommeren2014. I følge PST var det en gruppe av muslimske ekstremister som utgjordetrusselen, noe som medførte at beredskapen ble økt. Da trusselen ble nedskalertgikk noen moderate muslimske talspersoner ut og takket det norske folk fordet de, etter deres og politiets vurdering, mente hadde vært en positiv endring.Jeg tror folk nå har forstått at det stor forskjell på en terrorist og en helt vanlig muslim(Yousef Assidiq, Minotenk). 27Det kan tenkes at Minotenks talsperson har rett. At folket har blitt mer erfarneog derigjennom mer nyanserte. Hva da med mediene? I de kvalitative samtalenekom det fram at flere mente at også de er mer nyanserte nå. Ikke minst når detgjelder ytringsfrihet og religiøse temaer. Flere framhevet blant annet at det ikkenoe var så viktig for mediene å bevise at de publisere alt for enhver pris, uten atdette dermed var uttrykk for at de var feige. Tvert om. De argumenterte for at devar klokere. At det ikke er modig å provosere for å provosere:Det som blir oppfattet som en unødig provokasjon øker ikke respekten for ytringsfriheten.Det virker motsatt.En annen sa det slik:Jeg tror Dagbladets publisering av karikaturene igjen i 2010, satte et slags punktum.Også de skjønte at hvor mye den enn er deres rett, så var det for dumt. Unødig.Det siste sitatet er interessant fordi det tematiserer at det kan være et skillemellom hva man har rett til å publisere og hva det er lurt å publisere. Et underliggendepoeng er at det ikke er noen fasit med hensyn til hvilke nyheter som26. En nyhetsoppleser i NRK brukte kors på skjermen, noe som NRK senere la ned forbud mot.Kringkastingsrådet mottok flere klager på avgjørelsen, men Rådet ga NRK medhold i at de er i sin fulle rett tilå forby at kanalens nyhetsopplesere bærer religiøse symboler på skjermen.27. Dagsavisen 30. juli 2014Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt