Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

10 Varsling i arbeidslivet214bedriftshelsetjenesten og politikere. Disse funnene er i overenstemmelse medtidligere resultater, der det framgår at norske arbeidstakere fortrinnsvis varsler ilinja, og i tråd med det som i loven er definert som forsvarlig varsling (Skivenes& Trygstad, 2007, 2010, Trygstad 2010, Trygstad et al. 2014).Som fordelingen i Figur 10-2 viser, er det flere som varsler til mer enn énperson eller aktør samtidig. 20 prosent svarer at de varslet to, mens 13 prosentsvarer tre personer eller aktører. Fem arbeidstakere har varslet fire eller flereom det kritikkverdige forholdet. I en tidligere undersøkelse fant Trygstad (2010)at de som varslet flere, gjorde det av to hovedgrunner. En gruppe arbeidstakerebegrunnet dette med at varslingsrutinene oppfordret dem til å varsle flere,en annen gruppe ville forsikre seg om at varslingen nådde fram. De varsleteksempel vis både sin næreste leder og leder over der igjen, for å bli tryggere påat forholdet ble grepet fatt i.Våre funn viser at av de som har vært vitne til, avdekket eller opplevd etkritikkverdig forhold som burde vært stoppet i løpet av de siste 12 månedene,er det en ikke ubetydelig andel – 36 prosent – som unnlater å varsle. I tidligereundersøkelser har vi sett at den viktigste grunnen til taushet, er frykt for represalier.Samtidig ser tilstedeværelse av varslingsrutiner ut til å øke varslingsaktiviteten.Når vi i denne undersøkelsen spør om hva som kan øke sannsynlighetenfor varsling, finner vi at følgende har betydning:• Jo flere ansatte det er i virksomheten, jo større er sannsynligheten for åvarsle.• Sannsynligheten for å varsle er større dersom det er varslingsrutiner påarbeidsplassen.Kjønn, utdanning, sektortilhørighet, lederfunksjon eller fagforeningsmedlemskaphar ingen signifikant betydning. 2VarslingseffektivitetHjelper det å varsle? Miceli og medforfattere (2012) finner at kritikkverdigeforhold på en arbeidsplass virker negativt inn på arbeidstakerne som er vitnetil disse. Denne negative effekten kan begrenses eller bortfalle dersom forholdenegripes fatt i og endres (ibid.). Spørsmålet er da om det hjelper å varsle?Varslerne i vår undersøkelse fikk følgende svaralternativer på spørsmålet omforholdet endret seg som følge av varslingen: «ja, det opphørte», «ja, det ble enklar forbedring», «ja, det ble en viss forbedring», «ingen vesentlig endring», «detble en viss forverring», «det ble en klar forverring» og «vet ikke». På grunn av2. Se www.statusytringsfrihet.no for logistisk regresjonsanalyse. Som det framgår av analysen, har modellenbegrenset forklaringskraft.Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt