Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

9 Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet196har sammenheng med at arbeidstakere med høy utdanning gjennom sitt utdanningsløpgjerne har blitt lært opp til å viktigheten av toleranse og en mer liberalinnstilling til det å kunne ytre seg kritisk om forhold – også forhold som berørerarbeidsforholdet.På bakgrunn av Figur 9-2 kan vi slå fast at det er en relativt stor aksept blantnorske arbeidstakere for å begrense arbeidstakernes bruk av borgerrollen for åbeskytte virksomhetens økonomiske interesse og omdømme. Denne akseptenframstår som ganske likt fordelt mellom sektorene. Vi skal imidlertid se littnærmere på situasjonen i offentlig sektor.Et situasjonsbilde som vekker bekymringYtringsfriheten til arbeidstakere i offentlig forvaltning er viktig. Det er tale omen grunnleggende rettighet for den enkelte ansatte, og den er også viktig forsamfunnsutviklingen (Sivilombudsmannen Årsmelding 2013:21).Offentlig ansattes ytringsfrihet vektlegges som viktig både i Sivilombudsmannensårsmelding og i forarbeidene til ny § 100 i grunnloven. Likevel viservåre analyser at de offentlig ansatte selv vurderer sine ytringsmulighetertil offentligheten som signifikant dårligere enn det privat ansatte gjør. Det atansatte vurderer sin egen ytringsfrihet som mer begrenset, har imidlertid ikkebidratt til noen større aksept blant ansatte i stat og kommuner når det gjelder åbegrense ytringsfriheten for å beskytte virksomhetenes økonomiske interesserog omdømme (jf. Figur 9-2). Dette gir oss grunn til å anta at for offentlig ansattesdel er denne tilstanden en lite ønsket situasjon.I en undersøkelse i 2009 (Skivenes & Trygstad, 2012) ble de formelle arbeidsgivernei 20 små og mellomstore norske kommuner spurt om hvor akseptabelteller uakseptabelt de synes det er at arbeidstakere med og uten lederfunksjonbenytter sin borgerrolle og ytrer sin mening offentlig. Figur 9-3 viser resultatet.Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt