Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

6 Når kunstnere vurderer ytringsfrihet i Norge, anno 2014131levende personer kan være problematisk i lys av personvernet. Personalopplysningsloven§7 har etter endring i 2012 en presisering for «kunstneriske, litteræreeller journalistiske formål» som begrenser lovens rekkevidde til §§ 13–15 og36–41. Men diskusjoner føres jevnlig med spørsmål om journalistisk etikk, og iden senere tid er det også reist spørsmål om såkalte etikkplakater overfor forlagog forfattere, spesielt i forhold til utgivelsesansvar for sakprosa.Det er med andre ord fortsatt ikke klart hvordan eller når «kunstnerisk ytringsfrihet»faller inn under lovens bestemmelser (Eggen 2002). Utformingen avgrunnlovens §100 ble i utredningen fra 1999 forankret i tre begrunnelser ellerprinsipper knyttet til sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse,og hvordan de tre begrunnelsene relaterer seg til kunstneriske uttrykker forskjellig. Kunst kan være åpenbar politisk, og ha et klart politisk budskapsom faller inn under demokratihensynet (2002: 65) – men trenger ikke ha det –og kan gjøre krav på å nettopp ikke være politisk, i en ytringspolitisk, demokratiskkontekst. 1 Kunsten i dag hevdes gjerne heller å ha en utforskende tilnærming,mer på linje med forskning og vitenskapelige ytringer, som gjør at kunstenseventuelle krav på ytringsvern bør ses i lys av sannhetsprinsippet. Og fra enkunstners synspunkt kan det hevdes at kunstneriske uttrykk har basis i et dyptfølt behov for å uttrykke seg, og derfor må ses i lys av et «selvutfoldelsessynspunkt»(2002: 85–86). Dette er et synspunkt som også kan påkalles av publikumi møtet med kunsten. Å erfare kunst og å ha adgang til kunstopplevelser regnessom en viktig side av det å være menneske.Det er bare denne form for rett til å oppleve og erfare kunst og kultur somfremheves i internasjonale rettighetssystemer som FNs menneskerettighetserklæring(UDHR) og den Europeiske Menneskerettserklæring (ECHR). I UDHRdukker ytringsfrihet i allmennhet opp som en rettighet i Artikkel 19, men uten ånevne kunst eller kunstnerisk ytringsfrihet spesielt. Det eneste stedet kunst ogkultur nevnes er i Artikkel 27, der det heter at «Everyone has the right freely toparticipate in the cultural life of the community, to enjoy the arts and to share inscientific advancements and its benefits.» Deltakelse, altså, men ikke kunstneriskproduksjon og ytringsfrihet, er beskyttet i menneskerettighetene. I ECHRer det enda tydeligere at en generell ytringsfrihet for kunstneriske ytringer ikkeeksisterer, og at det først og fremst er politiske ytringer og opinionsdannelsesom er beskyttet. Andre ledd av Artikkel 10.1 har i tillegg en lang liste medbegrensninger der også borgeres ansvar og plikter fremheves:The exercise of these freedoms, since it carries with it duties and responsibilities, maybe subject to such formalities, conditions, restrictions or penalties as are prescribed1. I den siste tidens debatt rundt tildelingen av Ibsen-prisen til forfatteren Peter Handke er det inntatt nyanserte,og svært interessante posisjoner i striden om forfatterens storhet og anerkjennelse som forfatter blir berørt,helt eller delvis av forfatterens ord og handlinger i politiske kontekster, og av hvorvidt tolkninger av forfatterensverk bekrefter eller avkrefter en faktisk forbindelse mellom liv (politikk) og verk (litteratur).Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt