Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

Status for ytringsfriheten i Norge: Våre konklusjoner231gjennom ulike typer nettverk, kan også potensielt skape prosesser der man blirspesielt opptatt av normative føringer og hva andre mener om en sak. Digitalenettverk kjennetegnes av en informasjonsformidlingsprosess kjent som «informasjonskaskader»,et sosialt fenomen som inntreffer når individer tar beslutningerpå en sekvensiell måte, og er i stand til å observere andres beslutningerfor å dra slutninger fra disse beslutningene, noe som fører til imitasjon av detandre gjør. Informasjonskaskader muliggjør desentralisert og rask mobiliseringfor politiske og samfunnsnyttige formål gjennom sosiale medier, men de kanogså ta form av mobbekaskader hvor et individ eller gruppe er gjenstand for etdesentralisert, men koordinert angrep i sosiale medier, eller hvor falske rykterspres om en person eller gruppe. Denne typen fenomen medfører økt risiko ogstørre kostnader for de som engasjerer seg i det offentlige rommet, særlig hvisde forfekter kontroversielle eller atypiske meninger.Rapportens analyser viser at både selvpålagt taushet og frykt for å bli utsattfor ubehagelige kommentarer, kan føre til at individer lar være å bruke mulighetentil å ytre seg gjennom sosiale medier. Mange er opptatt av ikke å støte og såreandre i offentlig debatt, og vil være villige til å holde meningene sine tilbake for åunngå dette. Analysen viser også at ubehagelige og usaklige kommentarer, samttrusler, forekommer, og at slike ubehagelige opplevelser rammer skjevt og harulik virkning blant ulike grupper. Slike prosesser er uheldige for ytringsfriheten ien kontekst hvor identitetsbaserte krav har tatt en mer sentral plass i offentligheten,som ledd i utviklingen mot et mer flerkulturelt og flerreligiøst samfunn.Kampen for anerkjennelseI løpet av få tiår har det norske samfunnet blitt forvandlet fra å være relativthomogent kulturelt og religiøst sett, til å bli et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn.Denne utviklingen gjenspeiles i den offentlige debatten som preges avet mangfold av identitetsbaserte konfliktfylte fronter, hvor individer og grupperkjemper for anerkjennelsen av en identitet og utfordrer sosiale koder og tolkningsrammer.Dette aktualiserer det hegelianske begrepet «anerkjennelse»(Hegel 1977), som grunnlag for å forstå dynamikken som karakteriserer slikeidentitetsbaserte konflikter (Taylor, 1992; Honneth, 1995; Frazer, 1995; Fraser& Honneth, 2003). Kampen for anerkjennelse kan da tolkes som et resultat avmodernitetens indre konfliktfulle logikker – mellom (universelle) demokratiskeidealer som fremmer likhet (like rettigheter, likeverd) og det (partikulære) autentisitetsidealetsom legger vekt på anerkjennelsen av den særskilte identiteten(Taylor, 1992). Alle anerkjennelseskamper innebærer en dialektikk mellom detuniverselle og det partikulære i den forstand at individer eller grupper søkeranerkjennelse av partikulære kjennetegn ved å kreve rettigheter som mobilisereruniverselle prinsipper.Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt