Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

8 Ytringsfrihet og sosiale medier169innebærer at medieforbrukere selv blir en del av medieinnholdet og medieproduksjonen.Sosiale mediers innebygde handlingsmuligheter gjør at brukere harmuligheten til å produsere innhold (nyheter eller underholdning) på en desentralisertmåte, samt til å endre eksisterende informasjon og innhold. Mens tradisjoneltmedieforbruk var passivt, er informasjonsbruk gjennom sosiale mediernødvendigvis aktivt, med en mulighet for informasjonsdeling. Mediekonvergenskan dermed muliggjøre nye former for deltakelse og samarbeid når det gjelderkommersielle produkter (nyheter, underholdning og populærkultur), men ogsånår det gjelder ulike former for politisk og demokratisk deltakelse, for eksempelved at brukere starter debatter og kommenterer lenker til nyheter.I en kritisk lesning av den kulturen som formes i sosiale medier, argumentererJosé van Dijk (2013) for at vi må ta en rekke faktorer i betraktning for å forståhva som foregår: De forutsetningene som teknologien legger i seg selv, hvemsom eier teknologien og hvilke forretningsmodeller de opererer etter, offentligstyring av teknologi, samt brukerne og innholdet de produserer (2013: 28). I trådmed dette er det i et ytringsfrihetsperspektiv svært relevant å spørre hvordanfor eksempel Facebook og Googles bruk av og presentasjon av personlige data,spiller inn i brukernes opplevelse og vilje til å bruke sosiale medier til å ytremeninger som betyr noe for dem. Også myndighetenes rolle er blitt aktualisertmed Snowden-saken og spørsmålene som er reist rundt overvåkning og kontrollmed internett. I dette kapitlet skal vi likevel legge fokus på de elementene somhandler om brukernes erfaringer, om innholdet som produseres i sosiale medierog om de forutsetningene som teknologien legger. Først vil vi undersøke gradenav ytringsaktivitet gjennom sosiale medier i Norge. Deretter tar vi for oss spørsmåletom form og tone i det offentlige digitale ordskiftet, og ser på forekomstav ubehagelige kommentarer og trusler, og de konsekvenser individer trekkerav det. Så går vi nærmere inn på grunner til å ikke ytre seg i sosiale medier, oghvordan dette henger sammen med spesifikke trekk ved disse mediene. Sett isammenheng vil disse analysene gjøre det mulig å si noe om forhold som bådefremmer og hemmer ytringsfrihet gjennom sosiale medier i Norge.Om metodeAnalysene i dette kapitlet bygger på data fra to spørreundersøkelser gjennomførtav prosjektet, en representativ undersøkelse av den etniske majoritetsbefolkningen,og en egen undersøkelse av ikke-vestlige innvandrere og etterkommere,kalt minoritetsundersøkelsen. Denne siste undersøkelsen inkluderer inn vandreremed bakgrunn fra Asia, Afrika og Øst-Europa, samt deres etterkommere. Beggeundersøkelser, ble gjennomført i perioden desember 2013 til februar 2014. Undersøkelseneinneholder de samme spørsmålene om holdninger til og erfaringer medytringsfrihet. I dette kapitlet bruker vi gjennomgående majoritetsundersøkelsen,Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt