Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

2 Frykten for å støte som begrensning. Hvilken betydning har sosiale normer for ytringsfriheten?50Hvordan man skal vurdere de funnene vi har presentert her, blir til syvendeog sist et normativt spørsmål. Dersom man forfølger en idé om offentlighetensom et marked av ideer, er selvbegrensning et problem fordi det fører til atmeninger som kunne komme samfunnet til gode undertrykkes (Mill, 2010;Sunstein, 2003). Selvbegrensning står dermed i motsetning til samfunnetskollektive sannhetssøken. En «balance of harms»-tilnærming (Waldron, 2012)vil derimot vektlegge at de holdningene som er uttrykt i denne undersøkelsenviser befolkningens evne til å balansere én verdi – ytringsfrihet – opp mot andreverdier, og at det nettopp er slike avveininger, og evnen til selvbegrensning,som legger grunnlaget for en meningsfylt offentlig debatt. Selv om man skullelegge et «balance of harms»-perspektiv til grunn, er det likevel et viktig spørsmålom noen grupper i større grad begrenser sine egne ytringer enn andre. Noelle-Neumann (1984) hevder at stillhetsspiraler kan føre til at visse mindretallssynspunkterblir undertrykt på grunn av frykt for isolasjon fra flertallet. I dette kapitlethar vi vist at kvinner, gjennom sin tendens til å ville begrense meningsytringut fra ulike sosiale hensyn, i sterkere grad enn menn kan inngå i slike stillhetsspiraler.Som vist i studien av egne erfaringer med meningsytring (Staksrud mfl.,2014, kapittel 4) mottar kvinner oftere nedlatende og ubehagelige kommentarerrettet mot kjønn og utseende enn det menn gjør, og de reagerer oftere med å blimer forsiktige med å uttale seg offentlig. Sett under ett kan våre studier dermedindikere at visse av ytringsfrihetens sosiale mekanismer er kjønnede, og at defører til en underrepresentasjon av kvinners ytringer i det offentlige rom.Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt