Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

6 Når kunstnere vurderer ytringsfrihet i Norge, anno 2014127dens kvalitet. Fiksjon i litteratur og kunst ble i følge Nathalie Heinich utviklet somrespons på opplysningstidens sensurregimer, og innebærer dermed en implisittomgåelse av begrensninger for tradisjonell ytringsfrihet (Heinich 1996). Mensiden kunstneriske erfaringer og opplevelser oppstår i den enkeltes møte medverket, har verken kunstneren selv eller andre institusjoner i samfunnet noenprinsipiell rett til å si hva et kunstverk faktisk er – eller hvordan det skal fortolkes– en gang for alle. Situasjonen er prinsipielt flytende, og kunstneriske ytringeropptrer i en kulturell og institusjonell kontekst der forventninger og forståelser avkunst og kunstnerroller allerede er formet av en rekke institusjoner og eksternefaktorer. Ikke minst spiller skole og utdanning en sterk rolle i å lære oss hva kunster og bør være. Medienes måte å skrive om og vise frem kunst og kultur på, måforventes å ha stor betydning for folks oppfatninger og holdninger til kunst ogkunstnere. Sist, men ikke minst, er det kulturpolitikkens formål å gjøre kunst ogkultur tilgjengelig for alle, og å gjøre det mulig for norske kunstnere å produsereog skape kunst i Norge (Dahl og Helseth 2006).Men hva er kunstnerisk ytringsfrihet og hvordan kan den måles? Det kanbare gjøres hvis man ser kunstnerisk ytringsfrihet i forhold til ytre betingelsersom kan tenkes å påvirke eller innskrenke den. Vi kan kalle dette for den kunstneriskeytringsfrihetens kontekst, og i denne undersøkelsen er det særlig trekontekster som skal studeres. For det første er det en juridisk kontekst somser kunstnerisk ytringsfrihet i forhold til det rettsvern det faktisk har i norsk oginternasjonal lovgivning. For det andre er det en kunstsosiologisk og kulturpolitiskkontekst som ser kunstnerisk ytringsfrihet i forhold til de arbeidsvilkårog mangfoldige relasjoner til institusjoner, markeder og andre profesjoner (foreksempel redaktører og kritikere) som kunstproduksjon finner sted innenfor, ogdermed tar opp hvem som har makt til å sensurere eller filtrere kunstverk. Fordet tredje er det en kulturell kontekst som handler om kunstens og kunstnerensstatus og legitimitet mer allment, i møte med brede sosiale endringer somglobalisering, digitalisering og medialisering. En undersøkelse blant kunstnereom deres forståelse av kunstnerisk ytringsfrihet i Norge i dag vil kunne kaste lysover hvordan kunstnere oppfatter denne konteksten, og gi noen indikasjoner påhvordan de oppfatter at den påvirker dem og de verkene de arbeider med.Undersøkelsen gir ikke noe eksakt, objektivt mål på den kunstneriskeytringsfrihetens kår, men inspirerer til en bredere refleksjon over kunstnerrollenog kunstneriske ytringers muligheter og begrensninger i Norge i dag. Å dikte,sa Ibsen, er å holde dommedag over seg selv. Men det er også å gjøre segsamfunnet bevisst, og forstå seg selv som del av et større hele. Kunstnere iNorge i dag er profesjonelle: De har gjerne lang utdanning og trening i å reflektereover kunstens funksjoner og roller i samfunnet. De har et høyt bevissthetsnivåog stor evne til å reflektere over sin egen og andre kunstneres arbeidssituasjon.De lever innenfor et profesjonalisert kunstliv – en kunstinstitusjon – derStatus for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt