Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

8 Ytringsfrihet og sosiale medier181befolkningen gjør seg erfaringer med dette, og at det skremmer noen bort fraå delta igjen. Et sentralt trekk ved dette bildet er at faren for å bli utsatt forubehagelige kommentarer og trusler er ulikt fordelt. Når det gjelder konkretetrusler er menn klart mer utsatt for dette enn kvinner. Menn med etnisk minoritetsbakgrunnskiller seg aller mest ut med en høyere forekomst av opplevdetrusler. Når det gjelder ubehagelige kommentarer er bildet et annet. Her erforekomsten jevnere fordelt mellom grupper, men kvinner og personer medetnisk minoritetsbakgrunn mottar andre typer kommentarer, rettet mot iboendeegenskaper, og de trekker oftere den konklusjonen at de vil bli mer forsiktigemed å ytre seg. De kvalitative studiene vi har gjort gjør tydelig at temperaturen,debattklimaet og opplevelsen av ubehageligheter vil variere med mange faktorer,blant annet debatt-tema, plattform og politisk og ideologisk posisjon. Kjønn ogetnisitet spiller gjennomgående sammen med disse andre faktorene.I debatten om den digitale debatten i Norge kan det synes som det eksistererto ulike narrativer – et om en usunn og forurenset debattkultur, der menneskerskremmes bort fra å delta, og et om en for trang og konform debattkultur, der deter umulig fremme annerledes meninger. Vår analyse i dette kapitlet kan tolkessom at den både gir støtte til og delvis motsier begge disse narrativene. På denene siden viser vår analyse at mange er opptatt av ikke å støte og såre andre ioffentlig debatt. Dette motsier til dels tesen om en usunn og brutal debattkultur isosiale medier, der alt er tillatt. Tvert imot synes mange å pålegge seg begrensningerav hensyn til andre. Men samtidig viser analysen at ubehagelige og usakligekommentarer, samt trusler, forekommer, og at slike ubehagelige opplevelserrammer og virker skjevt. Kaskadeeffektene vi har diskutert ovenfor kan dessutenføre til at de som utsettes for ubehagelige kommentarer og hets mottar mangekommentarer på kort tid, noe som kan virke svært massivt. Opplevelsen avubehag kan bli desto sterkere.Vår analyse antyder at en vurdering av ytringsfriheten i sosiale medier ikke larseg sammenfatte i ett narrativ, og at ulike gruppers ytringsmuligheter innenforulike delfelter kanskje må analyseres hver for seg. Ut fra det vi ser, er det spesiellgrunn til å se på kvinners muligheter i det digitale ordskiftet, siden de kombinereren sterkere tendens til selvbegrensning – både ut fra omdømmehensyn oghensynet til ikke å såre andre, og en tendens til oftere å bli mer forsiktige med åytre seg i lys av ubehagelige erfaringer. Også etniske minoriteter ser ut til oftereå gjøre seg erfaringer i det offentlige ordskiftet som fører til tilbaketrekning. Etinteressant funn på tvers av analyser i dette kapitlet, og i Kapittel 2 (side 33),er at tilhørighet til høyresiden i norsk politikk har betydning. I kapittel 2 fant vi atde som plasserer seg på den politiske høyresiden hadde sterkere tilbøyelighettil selvbegrensning i lys av risikoen for å bli utsatt for mobbing og trakassering.Dette samsvarer godt med at disse oftere enn andre lar være å skrive noe isosiale medier som kan skade deres omdømme, eller som de tror de fleste erStatus for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt