Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

4 «Ikke en trussel, men en advarsel.» Religionsfrihetens plass – ytringsfrihetens nødvendighet83annet Richard Dawkins (2006). I et historisk perspektiv kan man skille ut treretninger i religionskritikken. 7 For det første en rasjonalistisk kritikk inspirert avVoltaire, som går til rette mot overtro og derigjennom guddommelige forestillinger.For det andre en modernistisk kritikk, hentet fra blant annet Marx, sompåpeker at religion står i veien for utvikling og fremskritt. En tredje retning ermoralsk, og tilkjennegir en argumentasjon mot at religion brukes for å legitimereundertrykkelse og vold (Leirvik 2014). Det sistnevnte er den forståelsen som ersærlig relevant for analysene i dette kapitelet. Altså koblingen mellom religiøseforestillinger, og hvordan religiøse fortolkninger kan brukes for å mobilisere oglegitimere vold og terror.I den sammenheng er det relevant å vie plass til hvorfor religiøse emner iden offentlige sfære i hovedsak er dominert av ulike og delvis konkurrerendeoppfatninger om islam og muslimer. 8 Enkelthendelsene som ble presentertinnledningsvis har også til felles at de settes i sammenhenger med praksis ogtolkinger islam, om enn av ekstremister. Det sistnevnte er avgjørende fordidet ofte ikke skilles klart mellom muslimske ekstremister og ordinært troendemuslimer. Koblingen av konspiratoriske forestillinger og negative antakelser omislam, legger grunnlaget for det man gjerne omtaler som islamofobi. Altså hatmot islam og muslimer på uriktig grunnlag ut fra negative stereotypier (Gule2012). Ikke desto mindre har 2000-tallet vært hva Bjørn Stærk (2011) har omtaltsom «islamkritikkens tiår».Skillet mellom ekstremister og troende i langt mer liberale posisjoner erviktig å holde fast i gjennom analysene. Samtidig har ekstreme handlinger gjernehele eller deler av allmenheten som målgruppe. Det kan for eksempel værejournalister og debattanter, som det vil framgå mer om senere i dette kapitlet.Foreløpig er det tilstrekkelig å understreke at jeg er opptatt av ekstremismenskonsekvenser (for ytringsfriheten), mens årsakene til ekstremisme ligger utenforrammene for dette kapitlet. 9Allmennhetens oppfatning om at det eksisterer en teologisk kobling mellomislam og vold er også en begrunnelse for religionskritikkens nødvendighet. Eteksempel kan være debatten om den islamske staten (IS). Blant metodene ISvalgte for å skremme Vesten og å få publisitet var å halshugge flere vestligejournalister og hjelpearbeidere. Henrettelsene skapte massiv avsky. En reaksjonsom langt fra var forbeholdt ikke-muslimer. At også muslimer kritiserte metodeneIS benyttet er en tydeliggjøring av at muslimer driver religionskritikk internt, enkritikk som i sin konsekvens synliggjør at islamister utgjør en ekstrem posisjon7. Takk til Olav Elgvin for nyttige innspill på dette temaet.8. For videre lesning kan man blant annet se boka The Power of Religion in the Public Sphere (2011), redigertav Mendieta & Vanantwerpen, hvor det er omfattende bidrag fra sentrale tenkere som Judit Butler, JürgenHabermas, Charles Taylor, Cornel West og Craig Calhoun9. For en informativ og bred innføring i religiøs radikalisering og ekstremisme kan det henvises til Lars Gulesbok, Ekstremismens kjennetegn. Ansvar og motsvar (2012).Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt