09.07.2015 Views

Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

8 <strong>Ytringsfrihet</strong> og sosiale medier176Selvpålagt taushet i sosiale medierSosiale medier og deres betydning for muligheten for deltagelse i samfunnsdebattenhar blitt betraktet på ulike måter i litteraturen. Fraværet av portvoktereog muligheten for enhver til å ytre seg om det vedkommende ønsker, fremhevesav noen som et grunnlag for større pluralisme og ytringsmulighet for alle (Dahlgren,2005; Shirky, 2008). Som fremhevet av van Dijck (2013) vil den kulturensom utvikler seg i sosiale medier være avhengig av mange faktorer, blant annetde hvordan brukerne tar mulighetene i bruk, hvilken samhandling som oppstårog forutsetningene som ligger i selve teknologien. I kapittel 2 i denne rapportenviste vi, basert på majoritetsundersøkelsen, at befolkningen i liten grad ser uttil å betrakte sosiale medier som frirom der man kan tillate seg hva som helst.I den grad man gjør en forskjell mellom hva slags nedlatende ytringer som kanfremsettes i ulike medier, er respondentene mer restriktive med dette i sosialemedier enn i nyhetsmediene. Vi så også at sosiale medier var en arena dermange ville unnlate å ytre meninger som var viktige for dem, hvis de opplevdeen risiko for å støte andre eller bli latterliggjort. Slik selvpålagt taushet betegnetvi som selvbegrensning (Hayes, Glynn og Shanahan, 2005a).Tidligere studier har vist at tilbøyeligheten til selvbegrensning hengersammen med hvordan man oppfatter debattklimaet, altså med den kulturensom eksisterer i en gitt offentlighet (Hayes, Glynn og Shanahan, 2005b). I dennesammenhengen er det interessant å se nærmere på om det er særtrekk vedsosiale medier som ytringsarena som har konsekvens for tilbøyeligheten til selvbegrensning.En nylig publisert studie fra Pew Research Center (Hampton et al.,2014), viser at selvbegrensning i stor grad forekommer på Facebook og Twitter.Forskerne konkluderer at slike mekanismer virker sterkere i sosiale medier enni offline kontekster, slik som blant venner eller på arbeidsplassen. Studien tokutgangspunkt i Snowden-saken, og fant at mens 86 prosent av amerikanerne varvillige til å diskutere saken ansikt-til-ansikt, var bare 42 prosent av Facebook- ogTwitterbrukere villige til å diskutere den på disse plattformene (2014: 5).I undersøkelsen har vi undersøkt forholdet mellom ytringer på private arenaerog i sosiale medier. Figur 8-4 viser forholdet mellom andelen som sier de vil ytreen mening i privatsfæren, blant familie og venner, og andelen som sier de vilytre en mening i sosiale medier, gitt ulike former for risiko. Prosenttallet i figurenangir hvor mange fler som ville sagt meningen sin i blant familie og venner enn isosiale medier. For eksempel er forskjellen mellom de som ville sagt meningensin i privatsfæren og i sosiale medier når det er en risiko for å støte andre 49prosent.Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!