Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

3 Ytringsfrihet i det flerkulturelle og flerreligiøse Norge55hvem man oppfatter som sentrale meningsytrere, og hvilke temaer man er mestinteressert i. Det mest fremtredende fellestrekket mellom informantene er at dealle er eller har vært aktive deltakere på den offentlige arenaen i Norge. Mangehar engasjert seg i religiøse spørsmål eller innvandrings- og integrasjonsrelaterteproblemstillinger, men de fleste har et engasjement som strekker seg utoverdette. En del ønsker bevisst ikke å berøre slike spørsmål overhodet.Vi har bevisst søkt variasjon når det gjelder informantenes bakgrunn. De harbakgrunn fra en rekke ulike land og har både muslimsk, hinduistisk, sikhistisk,jødisk, kristen og sekulær/ateistisk bakgrunn. Om lag halvparten er selv innvandrereog halvparten personer født i Norge, og de er av begge kjønn (7 kvinnerog 10 menn). I tillegg representerer de ulike politiske og ideologiske posisjoner,og de er høyst uenige i kontroversielle verdispørsmål knyttet til for eksempelhomofili, kjønnslikestilling og synet på religiøse hodeplagg. En del av informanteneer aktive i politikken eller organisasjonslivet, mens andre er skribenter ogdebattanter uten formelle verv.I intervjuene har vi forsøkt å skille mellom ulike aspekter ved informantenesopplevelser av ytringsfrihet. For det første betingelsene for deltakelse i dennorske offentligheten. Betingelsene for å delta utgjøres både av om man hartilgang til å delta overhodet, og, når tilgang er gitt, på hvilke premisser man erinnvilget deltakelse. Når det gjelder spørsmålet om premisser for deltakelse harvi vært særlig opptatt av om informantene opplever seg selv som representanterfor bredere miljøer, om de oppfatter at andre opplever dem som en representant,og om de tradisjonelle mediene er interessert i ytringer om andre temaerenn religion, integrasjon og innvandring. Vi har også spurt om hvorvidt pressfra informantenes egne familier, etniske grupper eller religiøse miljøer påvirkerhvilke temaer de velger å uttale seg om.Det andre aspektet omhandler de konkrete erfaringene den enkelte informanthar gjort seg med deltakelse i offentligheten. Et sentralt spørsmål er ominformantene mest av alt får positive tilbakemeldinger og reaksjoner, eller ogsånegativ oppmerksomhet. Vi har dessuten forsøkt å nærme oss grunnlaget fornegative reaksjoner. Er slike reaksjoner først og fremst knyttet til innvandrerbakgrunn,kjønn, antatt religiøs tilhørighet eller politiske syn – eller har ogsåtemaet noe å si for responsen man mottar? Til slutt har vi vært opptatt av ominformantene har noen idé om hvem som er avsenderne av trakassering, hetsog trusler. Er det først og fremst representanter for majoritetsbefolkningen, ellerkommer også negative tilbakemeldinger fra familie, venner, eventuelt bestemtereligiøse eller etniske grupper?Det tredje aspektet dreier seg om hvilke konsekvenser summen av betingelserog erfaringer har for fremtidige ytringer. Deltakelse i offentligheten skjerikke omkostningsfritt for noen. Samtidig kan negative kommentarer, hets ogsjikane oppleves som mer smertefullt dersom det retter seg mot hudfarge,Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt