Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

Status for ytringsfriheten i Norge: Våre konklusjoner230medier og e-bøker. Digitaliseringen har også bidratt til å redusere kostnadeneved å produsere og distribuere informasjon kraftig. Dette innebærer at mangefler kan publisere tekster, filmer, videoer og musikk. Digitaliseringen innebærerogså en sammenkobling av alle med tilgang til internett i en tett koblet «litenverden». Gjennom internett og sosiale medier foregår alle former for kommunikasjon(en-til-en, en-til-flere, flere-til-flere) på en desentralisert måte gjennomdigitale nettverk.Denne utviklingen fører for det første til en endring i forholdet mellomborgerne og massemediene. Tilgangen til offentligheten har blitt demokratisertsom en følge av både nye teknologiske løsninger og redusert portvaktmakt. Dentradisjonelle portvaktmakten som ble utøvet av redaktører i de ulike massemedierer blitt svekket ved at mange medieuttrykk ikke blir redigert eller redigeres i etterkant(kommentarfelter, blogger, sosiale medier). Digitaliseringen fører dessutentil mediekonvergens – det vil si at ulike medieplattformer (TV, trykkpresse, radio,video) blir digitalisert og vanskelige å skille fra hverandre når alle plattformertilbyr alle former for innhold. Forbrukerens betalingsvilje for informasjon har blittmindre med tilgjengeligheten av gratis informasjon på internett, samtidig somde tradisjonelle reklameinntektene har blitt redusert på grunn av konkurranse frade nye digitale aktørene (som Facebook og Google). Dette har skapt et press påmediehusene og har bidratt til en omstrukturering av den økonomiske modellende er tuftet på.Analysen vår viser et tvetydig bilde av hvordan den digitale utviklingen oppfattesog håndteres i mediene. Det er ingen tvil om at særlig pressen for øyeblikket ståroverfor store økonomiske utfordringer, og at den tradisjonelle journalistikken erunder press. Som ledd i dette blir journalistenes rolle i offentligheten utfordret.Men samtidig har vi vist at det blant sjefredaktører og journalister er ulike synpå i hvilken grad og på hvilke måter digitaliseringen innvirker på avisbransjenog på journalistikken. Mens noen uttrykker bekymring på kvalitetsjournalistikkensvegne, vektlegger andre at de oppfatter journalistikken som bedre enntidligere. Når det gjelder nettdebattene, som er den delen av mediehusenesprodukt som i størst grad åpner for brukerdeltagelse, er et overordnet inntrykkat mediehusene satser offensivt på dette, og at de ser klare potensialer til åstyrke egen samfunnsrolle gjennom å slippe til brukernes aktivitet. Samtidig erdet ingen tvil om at nettdebattene stiller mediene overfor utfordringer når detgjelder balansegangen mellom kontroll og frihet.Digitaliseringen fører for det andre til at det oppstår en stor og mangfoldigoffentlighet utenfor rammen av massemediene. Potensialet for demokratiseringav offentligheten bestemmes av mange ulike forhold, vi har her vektlagt både deteknologiske og de kulturelle. Den potensielle synligheten til informasjon somblir lagt ut og delt, søkbarheten og muligheten for vid spredning, kan skape enforsiktighet hos individene om hva de ytrer seg om. At informasjon formidlesStatus for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt