Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

4 «Ikke en trussel, men en advarsel.» Religionsfrihetens plass – ytringsfrihetens nødvendighet88for ytringsfrihet vil alltid være et resultat av brytninger mellom verdier som ersituasjonelle, kontekstuelle og historiske.Mediehusene: gamle arbeidsplasser – nye tiderEt siste moment som bør trekkes fram er at mediene selv er virksomheter, medredaktører og journalister med personlige ambisjoner, og økonomiske begrensninger.Ikke mist er mediehusene en del av den pågående økonomien, som kanvære svært krevende. Mange har måttet nedbemanne, og det er stor konkurranseom leserne og seerne. En skjerpet konkurranse mellom mediehusene kanselvsagt bidra til å fremme kvalitet, men vil også kunne resultere i økt arbeidspressog tiltakende hastverk, At mediehusene nå også drifter flere plattformersamtidig – som trykket avis, nett og egen tv-kanal – øker kompleksiteten ogpresset ytterligere.Spredning av saker via sosiale medier kan trolig også frambringe en egenlogikk, som får betydning. Økt konkurranse mellom mediene, innebærer ogsåsterkere konkurranse mellom journalistene. Jakten på «likes» og «delinger» påFacebook og Twitter, var et tema som flere av mine informanter snakket om.Man kan derfor spørre hvorvidt dagens medierte religionskritikk drives framav journalister med stor interesse for tematikken, og hva som er og kan væreredaktørenes rolle.Ser man særskilt på terror, er betydningen av oppmerksomhet et tungtveiendepoeng. Terrorister er avhengig av at mediene bidrar til å distribuere frykt gjennomsin publisering. Det så man blant annet sommeren 2014, da det ble sendt uten slags terroralarm i Norge. I noen sommeruker ble det sagt at terrorfaren varstor i Norge, og at det var en konkret gruppe med terrorister som var på vei motlandet. Trusselen førte til at noen fotballag trakk seg fra Norway Cup. Mange varbekymret. Og, kan det hevdes, kanskje var akkurat det nok for terroristene. Vedbruk av mediene fikk de demonstrert evnen til å spre frykt.Med utgangspunkt i at mediene ønsker å publisere, er det likevel grunn tilå avslutte denne delen med å påpeke noen forhold som følger av at mediehuseneer arbeidsplasser preget av konkurranse både innad og utad. Når detgjelder situasjonen innad kan man for eksempel anta at det vil være konkurransejournalistene i mellom. Det er også rimelig at type ansettelsesform kan virkeinn på sakene man tar opp og vinklingene som velges. Man kan for eksempeltenke seg at en som er ansatt i et vikariat eller en midlertidig stilling vil ha etsærlig sterkt insentiv for å lage store oppslag for å posisjonere seg når nye ansettelserskal foretas. Et neste moment dreier seg om betydningen av konkurransemediehusene i mellom. Mediehusenes eiere, og derigjennom redaktørene, vilalltid ønske høye salgstall. Det er ikke usannsynlig at sterk konkurranse direkteeller indirekte fører til et press om å lage sensasjonspregede saker som sikreroppmerksomhet.Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt