Ytringsfrihet Hovedrapport DIG (3)

6 Når kunstnere vurderer ytringsfrihet i Norge, anno 2014146Den politiske kontekstenVi var også ute etter å se om politiske saksfelt spilte inn på ytringssituasjonen.Her var kunstnerne stort sett avvisende til at for eksempel norsk militær deltakelsei internasjonale konflikter, og til at overvåking fra norsk og utenlandsketterretning virket inn på ytringsfriheten. Heller ikke ble hendelsene den 22.juli, 2011, eller «hatefulle ytringer på sosiale medier og internett» sett som etstørre problem for den kunstneriske ytringsfriheten. Det som derimot ble settpå som viktig av over 30 prosent, var «føringene i statens kulturpolitikk» og«politisk korrekthet i offentligheten». Dette er ganske klare indikasjoner på at detsom mest av alt tenkes å angå kunstnerisk ytringsfrihet i det politiske, enten erkulturpolitikken, som kan tenkes både å gi økonomisk fundament og mer ellermindre symbolsk anerkjennelse til kunstnere, eller de reaksjonene som opptrerrundt et kunstverk, og som kan tolkes som uttrykk for politisk korrekthet. Altsåformer for forsiktighet eller kritikk som rettes mot kunsten fordi den utfordrereller provoserer noe i den norske offentligheten eller kulturen.Og når hensyn skal tas i kunstnernes individuelle arbeid, er det først og fremsthensyn som gjelder det å «fremstille mennesker på måter som kan forstås somdiskriminerende eller nedverdigende» som tas. Så mange som 46 prosent vil tanoe hensyn til å unngå «å støte menneskers religiøse holdninger», mens hensyntil at tekster eller verk blir oppfattet som «uanstendige» eller «provoserende»ble mye sjeldnere bekreftet. Så paradoksalt nok viser undersøkelsen at detforeligger vilje til selvsensur og forsiktighet som ligger tett opp til de virkningeneman aner av «politisk korrekthet». Men det går kanskje en fin grense her, somkunstnere nettopp forsøker å finne.Flere spørsmål i undersøkelsen relaterte til hendelsene 22. juli 2011. I følge ettav spørsmålene opplever «bare» 16 prosent av kunstnerne at 22. juli hadde endretderes «syn på litteraturens/kunstens rolle i samfunnet».14 prosent er enige i at22. juli har endret dem som forfatter/kunstner. Større tilslutning får påstandenom at kunstnere må være engasjerte (79 prosent). Dagens kunstnerrolle syneså være preget av et større politisk engasjement enn den klassiske verdien om«kunst for kunstens skyld» tilsier. Det er en kunsthistorisk interessant motsetningmellom den engasjerte og den desinteresserte kunsten, og kritikken motden eksplisitt politiske kunsten er ofte at den svekker kunstens autonomi, ogfremstår som dominert av politiske logikker som egentlig er kunsten fremmed.Men kanskje er vi inne i en tid, der konflikter og kriser i samfunnet trenger segmer på, og gjør både politikken og økonomien mer synlig, som de egentligekreftene i samfunnsutviklingen. I denne situasjonen gjenoppstår verdien avengasjement også for den enkelte, ikke bare for kunstnere. Svaret vi fikk viste atden engasjerte kunstneren – heller enn den disinteresserte – er den kunstnerneselv foretrekker.Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt